Vinteråpen veg mellom Øvre Buskerud og Telemark

Av
DEL

Leserbrev
Det har lokalt i Tinn og Uvdal vært et ønske om vinteråpen veiforbindelse øverst i fylkene, Småroe -Imingen er det eneste realistiske alternativet. Vidar Stang fra AP i Tinn henviser til sterke faglige innvendinger på Rjukan Arbeiderblads Facebook-side mot vinteråpen uvdalsveg. Det er nok andre politikere som også har hørt «sterke faglige innvendinger» mot vinteråpen vei fra fylkesmann, NINA og deres allierte. Politikere skal nå stemme over dette. Jeg sitter på mailutveksling mellom fylkesmannens miljøvernavdeling og NINA fra tiden mellom første utkast av 412-rapporten om Lufsjåtangen fra NINA og endelig rapport lagt fram for politikere.

Fylkesmannens miljøvernavdeling ved Morten Johannessen skriver:

«Utgangspunktet for leveransen er å få kvantifisert hvor stort potensial som ligger på Lufsjåtangen (og
Dagalitangen) som beiteområde for villreinen, og betydningen av eksisterende fysiske
ferdselshindringer og forstyrrelser for villreinens frie trekk skal vurderes konkret.»

Potensialet for Lufsjåtangens del er ikke helt enkelt å lese ut ifra 412-rapporten. Jeg tok kontakt med Norsk Villreinsenter på Skinnarbu og fikk opplyst at det står på side 13 i rapporten. Svaret er litt i overkant av 2 % vinterbeite. Betydningen av eksisterende fysiske ferdselshindringer og forstyrrelser beskriver villreinforsker Eigil Reimers veldig godt i en uttalelse på numedalsnett. Han sier: «En generell konklusjon er at reinen har en høy grad av fleksibilitet i forhold til mennesket». En uttalelse som nok mange i lokalbefolkningen rundt villreinområder er enig i.

Morten Johannessen sier videre: «Videre skal det angis hvilke tiltak som er nødvendig for å gjenetablere tilnærmet fritt trekk (i prioritert rekkefølge).»

Konklusjonen til fylkesmannen er at tiltak er nødvendig. Til 2 % vinterbeite! Fylkesmannen ber også om hva som trengs for å gjennomføre dette.

Morten Johannessen fortsetter med: «Hadde også ønske om en samfunnsøkonomisk vurdering (det er både en oppside og en nedside), men den problemstillingen er tatt ut av oppdraget.»

Det har vi i lokalbefolkningen helt klart forstått.

Morten Johannessen fortsetter: «lnnretningen på dette har vært å få tilstrekkelig grunnlag for å avklare om det skal jobbes videre med en mulig restaurering av villreintrekket.
Etter min vurdering bør det være særdeles relevant i fylkesdelplanen (kan bli ett konkret resultat av arbeidet).»

Det blir etter hvert tydelig hva som er målet til fylkesmannens miljøvernavdeling.

Morten Johannessen avslutter med: «Om det er slik at sentrale problemstillinger i oppdraget ut fra en faglig vurdering ikke lar seg besvare, mener jeg prinsipielt at konsulenten ikke skal påta seg oppdraget.»

NINA ved Per Jordhøy svarer: «Jeg synes vel kanskje at vi kan mestre dette uten å måtte ha et ekstra møte..? Kan dere ikke bare konkret si hva som ønskes utdypet, så skal jeg legge «hodet skikkelig i bløt» og gjøre alt hva jeg kan for å imøtekomme ønskene, Det er veldig vanlig at jeg får spørsmål med ønske om å konkretisere/utdype konklusjoner og faglige vurderinger -så det er jeg veldig åpen for – selv om jeg ikke alltid kan være så konkret som ønskelig. Jeg vil ha mye kontakt med
Olav i denne avsluttende fasen: blush:»

Fylkesmannens miljøvernavdeling legger sterke føringer for hva rapporten skal inneholde. Han mener også at om ikke dette kan la seg faglig forsvare så SKAL ikke konsulenten påta seg oppdraget. Han har da også som følge av denne uttalelsen ikke bestilt en forskningsrapport men en konsulentrapport. Politikere som skal gjøre vedtak bør ta høyde for at det er en konsulentrapport. Når det er slik at regionalplanen er bygget på at forskere i hermetegn må legge hodet skikkelig i bløt for å gjøre fylkesmannens miljøvernavdeling fornøyd, så er det grunn til å tro et det er ugler i mosen og troverdigheten til forskeren henger i en tynn tråd. Når det er forskjell på rapporten fra før til etter forskeren har lagt hodet i bløt så ryker troverdigheten. Når dette ifølge forskeren er vanlig så er det grunn til å tro at det ikke bare er ugler i mosen, men også svin på skogen. Faglig sterkt, nei jeg synes ikke det.
Vinterbeitegrunnlaget på Lufsjåtangen er litt i overkant av 2 % av vinterbeite på Hardangervidda, det står på side 13 i 412-rapporten. Det er også noe politikere bør ta med seg når vedtak skal gjøres.
Det oppleves slik at såkalt faglig sterke miljøer bruker villrein som påskudd for vern. Det er ikke unikt for Hardangervidda, i alle fjellregioner opplever lokalbefolkning å bli overkjørt av verneinteresser.
Nyeste forskning om rein fra NMBU viser at reinen har et gen som gjør den lett å temme. Det passer logisk i sammen med sterke faglige uttalelser fra Eigil Reimers på Numedalsnett. Han sa «En generell konklusjon er at reinen har en høy grad av fleksibilitet i forhold til mennesket. Det er våre behov som primært rammes ved store utbygginger – ikke villreinens, slår Reimers fast. – Vi bør kanskje gjennomtenke miljøvernstrategiene på ny og langt sterkere vektlegge menneskenes (våre) behov for villmark
Reinens evne til tilpasning fremprovoserer en beslutning om hvor tamme eller ville vi ønsker at reinen skal bli.»
Mailene mellom fylkesmannens miljøvernavdeling og NINA er lagt ut på Facebook-side "JA TIL VINTERÅPEN VEG OVER SMÅROE-IMINGFJELL- UVDAL".
Det er ting som tyder på at det kan være hensiktsmessig å velge nye faglig sterke miljøer når noe skal utredes. NINA har for meg ingen troverdighet lengre.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags