Mennesker trenger mennesker

INNSENDEREN: «Vi bygger gode relasjoner gjennom å være åpne mot hverandre», skriver statsminister Erna Solber.

INNSENDEREN: «Vi bygger gode relasjoner gjennom å være åpne mot hverandre», skriver statsminister Erna Solber. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi mennesker trenger hverandre, og vi trenger å være sammen. Sosial isolasjon og ensomhet påvirker både fysisk og psykisk helse. Selv om jeg vet at de fleste unge har god psykisk helse, og har gode venner og familie rundt seg, bekymrer det meg at mange unge føler seg mer ensomme på grunn av pandemien.

Frykt og bekymringer har god grobunn i ensomhet. Usikkerheten er slitsom.

Folkehelseinstituttet spurte nylig ungdommer på Instagram om hva de er mest frustrert over under pandemien. Veldig mange svarte at de er lei av at de ikke kan klemme, og av å gå rundt å være redd for å komme for nær andre mennesker. Jeg gleder meg til å kunne dulte borti mennesker på butikken uten å få dårlig samvittighet, skrev en. Det er lett å kjenne seg igjen. Vi er mange som savner å klemme og å kunne få en klem.

Pandemien gjorde i vår at særlig ungdom følte seg mer ensomme og mindre fornøyde med livet. I en undersøkelse utført for Røde Kors i april svarte 45 prosent av unge mellom 16 og 24 år at de følte seg mer ensomme på grunn av koronaviruset. Det er dobbelt så høyt som gjennomsnittet for befolkningen over 40 år. I lys av disse tallene er jeg veldig glad for at vi så raskt fikk kontroll over smitten, slik at skoler og etter hvert universiteter kunne gjenåpne.

Både før pandemien og nå opplever mange unge press og bekymringer i hverdagen. For mange rapporterer om psykiske helseplager. Derfor har regjeringen satset systematisk på å styrke tilbudet innen psykisk helse, helt siden vi tok over i 2013. Det har vi nytte av i den situasjonen vi er i nå.

Det må fortsatt gjøres mer

Vi har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten kraftig. Fra 2015 til 2019 økte antall årsverk i tjenesten med om lag 30 prosent. Siden 2015 har det blitt over 500 flere årsverk for helsesykepleiere.

De siste tre årene har vi hatt en vekst på over 2.500 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.

Vi har lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Før lovkravet trådte i kraft kunne kommunene motta et tilskudd per psykologårsverk de rekrutterte. I 2019 ble det gitt tilskudd til totalt 616 psykologstillinger i 381 kommuner og bydeler. Dette er en økning på 486 stillinger siden 2013. Flere psykologer i kommunene gir mulighet til etablering av flere lavterskeltilbud. Mange kommuner har etablert rask psykisk helsehjelp, et tilbud for dem som strever med lettere former for angst eller depresjon, søvnproblemer og rus.

Vi har lagt fram en strategi mot ensomhet.

Vi har innført et nytt tverrfaglig tema i skolen – folkehelse og livsmestring. Det skal bidra til mer kunnskap og styrke elevenes psykiske helse.

Vi har lagt frem en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Og nå i høst la vi også fram en ny handlingsplan for forebygging av selvmord.

Likevel, det vi har gjort er ikke nok. Det må gjøres enda mer for barn og unges psykiske helse i årene som kommer.

Vil gi tidlig hjelp

De aller fleste som får en psykisk helseutfordring får det første gang i barne- og ungdomsårene. Lykkes vi med å gi rask og god hjelp tidlig, kan vi unngå at utfordringene vokser seg så store at de unge må bære dem med seg resten av livet.

Regjeringen foreslår derfor 170 millioner kroner til å styrke satsingen på barn og unges psykiske helse i neste års statsbudsjett. Pengene skal blant annet bidra til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten blir mer tilgjengelig digitalt. Barn bruker mye tid på digitale plattformer. Da må hjelpetilbudene også være der, på tidspunkt som passer for unge. Pengene skal også bidra til at helsehjelpen til unge med sammensatte behov, og til barn i barnevernet, styrkes.

På grunn av pandemien har vi bedt kommunene om å ha særlig oppmerksomhet på sårbare barn og familier med særskilte behov. Vi vet at koronatiltakene har rammet de mest sårbare. Vi har derfor bedt kommunene vurdere økt bruk av oppsøkende virksomhet overfor disse familiene.

Vi følger situasjonen nøye og mottar mange tilbakemeldinger om hvilke virkninger pandemien og tiltakene har for psykisk helse og livskvalitet, i befolkningen og for sårbare grupper.

Det vi vet er at det har vært tyngst for dem som hadde det tungt fra før. Noen opplevde i vår at den eneste møteplassen de hadde måtte stenge. Noen opplevde at tjenester de trengte ble endret eller stengt på grunn av smittefare. Regjeringen har vært opptatt at tjenester og tilbud som ble stengt eller redusert, kunne åpne opp så fort som mulig, på trygge måter.

Når vi vurderer smitteverntiltak er vi svært tydelige på at vi, så langt det går, må klare å holde skoler og universiteter åpne. Å kunne møtes fysisk er viktig for læring, men også som en sosial møteplass. Skolene er viktige for nettverk og for den psykiske helsen.

Spør mer, fortell mer

FN har oppfordret medlemslandene sine om å ta tak i konsekvensene koronaviruset har på innbyggernes psykiske helse. Frykt for fremtiden, tap av arbeidsplasser og konsekvensene av langvarig isolasjon rammer mennesker i mange land.

Noen kommer til å oppleve at usikkerhet, angst og de tunge tankene ikke slipper taket. Det må helsetjenesten forberede seg på.

Lørdag er det Verdensdagen for psykisk helse. Spør mer, er temaet. God psykisk helse starter med gode relasjoner. Gode relasjoner bygges over tid og gjennom fellesskap. Her kan vi alle bidra. Vi bygger gode relasjoner gjennom å være åpne mot hverandre, vise respekt og være nysgjerrige på hverandre.

Jeg vi si dette til deg som strever alene med tunge tanker: Fortell det til noen du stoler på, eller ta kontakt med helsetjenesten. Snakk med fastlegen, en helsesykepleier, en psykolog. Ring legevakten eller en hjelpetelefon.

Å streve alene er som å være i et mørkt rom med lukket dør. Når du forteller noen om det vonde åpner du døra på gløtt. Det kommer litt lys inn. Lys som gjør det mulig å finne veien ut.

Vi må fortsatt holde avstand til hverandre på grunn av viruset. Men kanskje kan vi likevel komme nærmere hverandre hvis vi våger å spørre mer.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken