Gå til sidens hovedinnhold

Merkingen av varer villeder forbruker

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dagens merking av opprinnelsesland for varer er ikke god nok. Hver dag villedes forbrukere til å handle produkter de tror er norske, men som ikke er det. Det er ikke forbrukeren alene som har ansvar for å velge de rette produktene, men produsentene har et betydelig ansvar som de i dag ikke dekker godt nok.

For noen matvaregrupper og produkter er opprinnelsesmerking obligatorisk. Ved opprinnelsesmerking er produsenten ansvarlig for at opplysningene stemmer og at de ikke villeder forbrukerne. Dersom informasjonen om varemerket, betegnelsen på produktet, logo, bilder, bruk av flagg eller farger antyder at produktet har et annet opprinnelsesland er det krav om merking av opprinnelsesland. Ut fra dette kan man undre om det er nok å skrive en linje med liten tekst om opprinnelse, når alle varene er pakket i samme emballasje med samme logo og bilde, men med helt forskjellig opprinnelse. En spesifikk logo som assosieres med norske produkter, blir plutselig også dekkende for en helt annen produksjon i et annet land. I Norge legges det stor vekt på god dyrevelferd, lavt forbruk av antibiotika og integrert landbruk som minimerer bruken av sprøytemiddel. Produkter fra andre land kan ha andre fokusområder som står i strid med de norske, som f.eks. bruk av antibiotika som fast element i stedet for kun ved sykdom, fôring med steroider for hyppigere tilvekst, eller større bruk av sprøytemiddel i stedet for manuelt arbeid. Uavhengig av dette selges produktene med samme logo, i helt like pakker, men med et lite ord som avgjør forskjellen. Produsentene som har krav om merking for å sikre at forbrukeren ikke blir villedet må ta større ansvar.

Opprinnelsesland defineres som land hvor matvaren er fremstilt i sin helhet, eller det landet hvor den siste vesentlige bearbeidingen har foregått, som vil si den siste vesentlige bearbeidingen og ikke pakkingen, lagring eller emballering. Med andre ord trenger ikke opprinnelsesland å være der produktet opprinnelig kommer fra, men derimot hvor produktet er bearbeidet. Et eksempel på dette er Stabburmakrell som benytter fisk fra Norge, men som flyttet bearbeidingen til Sverige i 2008, og dermed må varene merkes med Sverige som opprinnelsesland. Det er dermed ikke nok med at logoer, farger og assosiasjoner blir benyttet om hverandre, men opprinnelse av hovedproduktet i varen trenger ikke å ha korrekt opprinnelsesland på emballasjen. I Norge er mange bearbeidingsprosesser flyttet ut av landet, som oftest på grunn av økonomi, og konsekvensen av dette er at varene ikke lenger kan merkes med Norge. Ikke bare har Norge mistet arbeidsplasser i denne yrkesgruppen, men varene har også fått et nytt opprinnelsesland, som visker vekk identiteten for dem som, i dette tilfellet, fisker fisken.

I 2019 gjennomførte Mattilsynet en merkesjekk av frukt, bær, grønnsaker og matpoteter. De fant feilmerking på 24 % av de ferdigpakkede enhetene med frukt, bær og grønnsaker, hvorav 14,6 % var feilmerket for opprinnelse og sort. I tillegg fant de feilmerking på 60 % av de ferdigpakkede enhetene med matpoteter, hvorav 11,4 % var feilmerket for pakkeri, produsent og opprinnelse. Det avdekker at det er et signifikant avvik i merkingen. Det er dermed ikke sikkert at den merkingen forbrukeren ser er korrekt. Feilmerking bidrar til svekket troverdighet hos forbrukeren. Dette ble også kommentert i Nationens lederartikkel 19.06.2020 med «Feilene Mattilsynet fant var alt fra at opprinnelseslandet for importerte produkter ikke var med, at språket varene er merket med ikke var norsk, slik det er krav om, eller at informasjon om hvordan produktet skal lagres ikke var med på emballasjen.» Dette bidrar til at forbrukeren ikke lenger kan være sikker på om opprinnelseslandet som står på emballasjen er det rette landet, som er enda et villedende element.

Buskerud Bygdeungdomslag mener at dagens merking av opprinnelsesland ikke er god nok. Merkingen bidrar til villedning og forvirring, og det gjør det vanskelig for forbrukeren å velge norsk mat. Vi mener at norsk mat bør ha en helt egen emballasje, som skiller seg betydelig ut blant importerte varer. Dette ved bruk av farger og logoer, som kun skal benyttes på de norske varene. Det skal være enkelt å velge norsk i butikken, og da må produsentene ta betydelig mer ansvar enn det de gjør i dag.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.