Engasjerende foredrag om kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk

ENGASJERT: Foredragsholder Øystein Skjelbred forbilledlig under oppsyn av byens og Sølvverkets grunnlegger.

ENGASJERT: Foredragsholder Øystein Skjelbred forbilledlig under oppsyn av byens og Sølvverkets grunnlegger. Foto:

Av

Norsk Bergverksmuseum inviterte tirsdag til åpent kveldsmøte om skjøtsel og vedlikehold av det freda kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk (1623-1958).

DEL

Innsendt  Representanten fra museet informerte innledningsvis om verneprosessen og ulike kulturminner, og ikke minst om fredningen og hvordan forvaltningen av det freda området er lagt opp. Han viste bilder fra vedlikehold gjort på 70-, 80- og 90-tallet; blant annet fra Kongsberg kommunes arbeide på rennene.

Historie

Den endelige fredningen skjedde ved kongelig resolusjon i 2003, med nøye beskrevne regler fastsatt i forskriften. Det freda området er på om lag 30 kvadratkilometer med Sachsen om lag i sentrum, og strekker seg fra Funkelia, Saggrenda, Helgevann og ut mot Jondalen. Formålet med fredningen er å bevare et nasjonalt og internasjonalt kulturhistorisk verdifullt, industrielt kulturmiljø med fysiske spor fra over 300 års gruvedrift etter sølv.

Fredningen omfatter så vel overordnede trekk i kulturmiljøet, som enkeltelementer og sammenhengen mellom disse elementene. Det var en lang prosess, som til slutt ledet fram til fredningen, kunne museets representant fortelle.

Full av spor

I 1992 ble kulturminnet innenfor dette området midlertidig freda av Buskerud fylkeskommune, etter forslag fra Bergverksmuseet. Den gang var det objektfredning det var snakk om; 1572 listeførte objekter, derav om lag tusen dagåpninger og en rekke underjordiske bergrom.

Museets representant fremholdt at det er mange små skjerp rundt omkring, små vannfylte groper, som i dag knapt er synlig i terrenget, som det kreves et trent øye i dag for å se at bergmenn tidligere har hentet mineraler fra.

Hele gruveåsen er full av spor, og selv vi som har gått der i mange år, understreket han, finner nye ting, fra riktig gamle dager. Derfor fant man det naturlig å ikke bare verne enkeltelementer, men et helt areal, et «kulturmiljø» og følgelig også sammenhengen mellom disse kulturminnene, fortalte museets representant, som åpenbart hadde eierskap til verneprosessen fra dens tidligste fase.

Installasjoner

Nede i gruvene er det også en rekke installasjoner. Det er selvfølgelig ikke meningen at alt dette skal vernes for ettertiden! Det ville vært et altfor omfattende arbeid, poengterte han. Det ble framvist fotografi av maskiner hvor det er gjort et restaureringsarbeide, og som vises til turistene.

I dagen kan vi se berghallene, tipphaugene med gråstein, og afterhaugene med mer finmasse, de mest synlige kulturminnene etter Kongsberg Sølvverk. Tidligere ble disse brukt som fyllmasse, men det er det selvfølgelig helt slutt på nå. Veisystemer og ferdselsårer fra Sølvverkets tid er mer eller mindre synlig. Noen har grodd igjen, andre er blitt nyttet til skogsdrift.

Ellers er det dammer, vannrenner og hjulstuer – med skovlehjul opp til 16 meter i diameter som dro løftesystemer for gruvene – dels godt synlig, og som utgjør det store vannsystemet. Det ble framvist kart fra 1690 hvor det allerede den gang var et imponerende system. Senere ble dette videreutviklet og dammene ble større. Avrenningselva ble kalt Pukkverkselva, og den ender i det vi i dag kjenner som Selliksbekken, som renner ut i lågen. Museets representant viste bilder tatt nylig av rennesystem og hjulstuer, etter et omfattende arbeid med rydding av vegetasjon som i nyere tid har blitt gjort av frivillige. Det fine med denne ryddingen fremholdt han var at nå er det mulig å se og danne seg et inntrykk av flere hjulstuer og rennesystem samtidig, hvilket ikke var mulig for noen få år tilbake.

Steingjerder

Det er politiske utfordringer omkring hvor meget av det gamle løkkelandskapet som relatert til Kongsberg Sølvverk, og i den anledning steingjerder, som skal bevares utenfor det vernede området; disse har i stor grad gått tapt som følge av utbygginger av boligområder i nyere tid.

Museets representant forklarte om Norsk Bergverksmuseums fire roller relatert til Kongsberg Sølvverk. De er et registreringssenter. De eier de fleste bygninger på Sachsen, og disse skal jo vedlikeholdes. Museet er dokumentasjonssenter, for registrering og dokumentasjon av kulturminnenes historie. De driver rådgivning om kulturminneforvaltningen, men er altså ikke forvaltningsmyndighet presiserte han, det er det fylkeskommunen som er. Museet gir imidlertid råd i de dispensasjonssaker som fylkeskommunen behandler. Museet formidler historien, eksempelvis med gruvetog og familiedag på Sachsen.

Barmen

Forslag om etablering av Barmen naturreservat, ble flyktig nevnt under møtet. Dette er noe som helt sikkert vil bli omtalt i vår lokalavis i tiden som kommer, og som vil bli flittig diskutert. Pågående jordskiftesak vedrørende Knuteveien ble nevnt, en vei hvor det har vært alarmerende forfall i de senere år – etter at Kongsberg kommune har redusert vedlikehold av denne i vesentlig grad.

Museets representant informerte om at det er ulike nivåer av skjøtsel og vedlikehold. Målet er ikke at hele gruveåsen skal restaureres tilbake til 1770 og aktivt vedlikeholdes. Vi har gradert skjøtsel, informerte konservatoren, hvor det laveste nivået er definert med begrepet «passivt vern» – hvor naturlig forfall og naturens nedbrytingsevne gjelder, hvor blant annet naturens mikroorganismer aktivt bidrar. Det vil være helt umulig å bedrive et aktivt vedlikehold med så mange objekter, og grad av vedlikehold avhenger av ressursbruken. I alle fall er det sånn, informerte han, at alt som er verna er beskytta mot aktivt menneskelig inngrep.

Fellesskapets verdier

Hovedforedraget var ved Øystein Skjelbred fra Statskog under parolen «Vi sikrer fellesskapets verdier for framtida»; Statskog er grunneier og de utfører et aktivt vedlikehold på vannsystemet, og i særlig grad selve dammene, og som del av dette å sikre mot eksempelvis dambrudd. Statskog har benyttet om lag 30 millioner de siste 5–6 åra, og ytterligere tiltak iverksettes inneværende år. Skjelbred fremholdt at prioritering i hovedvekt ligger på det som har med sikkerhet å gjøre, både folk og eiendom.

Vannrenner, sikringsgjerder, stier og veier og nye adkomster. Litt av utfordringen ligger i å komme fram til området med dagens moderne anleggsmaskiner og mekanisering. Kommunen og Plan- og bygningsloven er inne i bildet, friluftsinteresser og NVE, som har med vassdragssikkerhet, og fredning av kulturmiljøet – og det kommende Barmen naturreservat. Det er mange regelverk, som dels er til hinder for de gode hensiktene. Tiltakshaver Statskog har opplevd utfordringer i så måte, og mye administrativt arbeid er nedlagt. Det utføres løpende tilsyn og periodisk tilsyn av damanleggene, hvor også en uhildet ekstern ressurs er inne. Dambruddsanalyser og flomanalyser er ferskvare, også relatert til klimaendringer. Det er Statskogs overskudd som blir brukt til å finansiere vedlikehold av kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk.

Knuteveien

For å redusere belastning på terreng og Knuteveien, har Statskog i størst mulig grad hentet masse fra selve dammene og disse inngrep blir usynlige når dammene etter vedlikehold fylles med vann igjen, forklarte Skjelbred. Hovedutfordringen med dammene har vært lekkasjer i torvtettingene og overløpene har jevnt over vært for små, også tappkista (tappefunksjonen) har det vært problemer med.

Mye er utført, og mange har sikkert lagt merke til aktivitetene på Knutefjell. Grunnet mye nedbør i anleggsperioden, så er noe arbeid blitt vesentlig mer arbeidskrevende og omtrent et år forsinket i forhold til prognosene. De øverste dammene ble prioritert først. Arbeidet med damvedlikehold vil pågå i noen år til. Vannrennene er det om lag en mil av, og disse ligger ofte kronglete til hvor spesialutstyr er nødvendig for å restaurere disse; herunder fjellsikring av disse og damanlegg.

Etter foredraget var det spørsmål fra salen; ett spørsmål som dukket opp var relatert til bildene vi så, og at mange av Statskogs bilder fra vedlikehold var av nyere dato, mens museet hadde fotografi som dokumenterte vedlikehold gjort på 70-, 80- og 90-tallet. Er det endret politikk, og endrede prioriteringer i forhold forskning, opplysningstjeneste og annet museet skal bedrive, som er årsak til manglende vedlikehold i nyere tid?

Riksantikvaren

Museets representant visste ikke om Bergverksmuseet gjorde mer vedlikehold før, kommunen bidro også, men han framholdt at det nok tidligere var et høyere ambisjonsnivå vedrørende vedlikehold, i særdeleshet på 90-tallet da de jobbet sammen med Riksantikvaren, enn slik det senere har blitt.

Stor takk til Norsk Bergverksmuseum som initiativtaker og Øystein Skjelbred fra Statskog som holdt et meget informativt foredrag om pågående vedlikehold og sikring av damanleggene på Knutefjell.

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Laagendalsposten.

Artikkeltags