Den gamle kirkegården ved næringsparken

Bilde A: Den nye kirkegården ved Næringsparken (som vi nå kaller den gamle).

Bilde A: Den nye kirkegården ved Næringsparken (som vi nå kaller den gamle).

Av

Kirkevergen arrangerte infomøte om kirkegården ved Næringsparken. Her følger et sammendrag av hva som kom fram under møtet.

DEL

Kirkegården ved Kongsberg Næringspark blei oppretta i 1905 og brukes i dag kun til nedsetting av urner i eksisterende graver som det blir betalt for. Slik har det vært siden hovedgravplassen på Kongsberg blei flytta til Gomsrud. For øvrig hadde/har begge gravplassene den kommunale avfallsfyllinga rett sør for gravplassen.
Nå er det vedtatt at kirkegården ved næringsparken skal tas i vanlig bruk igjen, ikke minst for at den ikke skal forfalle.
I den forbindelse inviterte kirkeverge Oddvar Etnestad til informasjonsmøte på menighetssenteret (KUF) torsdag 6. juni 2019. Her ønsket han og Bente Weber Bergesen velkommen. Bergesen viste kart over kirkegården som viste alle gravplassene.

Odd Arne Helleberg gjennomgikk gamle stedsnavn ved næringsparken. Et av de eldste navnene i området er Trøyborgslott: et samlenavn på en type steinsetting som var der ute, som er kjent fra bronsealderen til litt ut på 1800-tallet. Så har vi navnet Wennersborg like ved (Wennersborg skole). Dette kan være en videreutvikling av «Weidelburg», et navn som er kjent i området fra 1690-tallet, og som kanskje var det lokale navnet på Trojaborgen.

I forbindelse med å ta i bruk denne kirkegården, så vil to av gravplassene på Kongsberg få nytt navn. Et forslag til den gamle kirkegården ved næringsparken er: Wennersborg gravlund. Og Gomsrud Gravlund er nytt navneforslag på Kongsberg Gravlund (ved Gomsrud).

Antakelige forsvant navnet Weidelburg da det ble behov for en ny gravplass da gravplassene rundt Kongsberg kirke og Seminarkirkegården ble fulle. Derfor ble det anlagt en ny kirkegård til avlastning i 1808, omtrent der Vestre blokk nå ligger i næringsparken. Den går gjerne under navnet «fattigkirkegården», men var til bruk for alle. Den gikk i praksis ut av bruk på 1840-tallet. For da hadde byens befolkning gått så mye ned at kirkegården rundt Kongsberg kirke og Seminarkirkegården hadde tilstrekkelig kapasitet for alle begravelsene.

Etter denne orienteringen gikk Dag Kristoffersen gjennom åpningen av gravplassen ved å vise overgangen av veiene ut dit, - Svinegroben og Skydebanen som utgjorde dagens Kirkegårdsveien som jo blei navnet etter at kirkegården blei åpna i 1905. Den blei åpna lørdag 6. november 1905 av prost Hansen, sogneprest Randers og pastor Dahl. Seinere på dagen blei første gravlegging foretatt, og det var den 17 år gamle Olaf Andreas Andreasen Graaten som hadde dødd av tuberkulose i tarmene, som det står i kirkeboka.
 

Bilde A: Den nye kirkegården ved Næringsparken (som vi nå kaller den gamle).

Kristoffersen viste også flere bilder av gravsteiner på kirkegården som: «stigerhjørnet» hvor alle var døde i spanskesyken i november 1918, mange kjente kongsbergnavn, og mange ukjente med titler som sølvverksarbeider, våpenarbeider, lokomotivfører, fiskehandler, barbersvenn og gymnasiast for å nevne noen.
 


Fiskehandler Søren Kristoffersen – «fiske-Søren».

Fiskehandler Søren Kristoffersen – «fiske-Søren». Foto:

Stein Hvasshovd.

Stein Hvasshovd. Foto:

Stein Hvasshovd blei slått i hjel av en tysker i 1942 og hadde det lengste gravfølget noen gang på Kongsberg.
I det hele tatt er det en virkelig kulturhistorie og kongsberghistorie på denne kirkegården.

I de siste åra fram til nå, har gravstøtter fått lov til å bli stående når ei grav er sletta. Og man kunne slette ei reservert grav, fordi man bare kunne sette ned urner (og det kunne man gjøre i den eksisterende grava). Nå må i utgangspunktet alle gravstøtter fjernes når ei grav er sletta. Og man må betale feste for reservering av grav for å kunne sette ned ei kiste ved siden av den gravlagte.
Og alle som har sletta ei grav og har gravstøtta stående på kirkegården, vil få et tilbud om å gjenoppta grava og begynne å betale festeavgift for gravstedet. Men familien må selv melde sin interesse til kirkekontoret.


Enkelte gravstøtter bør/skal bevares for framtida. Og det er dette som nå skal opp til diskusjon, hvordan skal en gå fram ved gjenopptagelsen av kirkegården. Det er satt opp utvalgskriterier om hva som skal beholdes. På selve gravsteinene: 1. Unike gravsteiner, 2. Gravsteiner eldre enn 100 år, 3. Kunstnerisk og håndverksmessig utførelse, 4. Lokalt materiale og tilvirkning, 5. Stilhistorisk periode. Kulturhistorisk: 6. Personalhistorisk verdi og 7. Sjeldne yrkesbetegnelser, gravinnskrifter og symbolbruk. Spesielt pkt. 6 og 7 er det jo skjønn som kommer inn.

I tillegg kom kirkevergen med forslag om gjenbruk av gravsteiner for familier. Flere gravsteder kan slås sammen også. Mange spørsmål som de frammøtte kunne få svar på. Dessverre var det alt for få som møtte opp.

Men det blir en ny sjanse for å komme på et informasjonsmøte. Alle som har sin familie gravlagt på denne kirkegården, bør komme på møtet. Uansett om de har slettet sine graver eller fremdeles betaler feste for sine gravsteder.

Nytt møte blir annonsert seinere.
 

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Laagendalsposten.

Artikkeltags