Marita (42) startet klinikk i garasjen

Av
DEL

Innsendt- Det kan bli mye innimellom, men jeg kan jo få litt ekstra hjelp om jeg trenger.

Marita Hvål fra Hvittingfoss startet i august i fjor egen bedrift og bygde dyrlegeklinikk i ene enden av garasjen. Nå har det gått ett år og kundemassen øker fra uke til uke. Hun er fornøyd og trives veldig godt med sin nye tilværelse.

-Ønsket om å jobbe med dyr har vært der siden jeg var lita jente. Selvfølgelig på grunn av omsorgen for dyrene og at jeg er glad i dem, men også av interessen for det medisinske. Det er også godt å være sin egen sjef, sier hun.

Klinikken ligger landlig til et par kilometer utenfor Hvittingfoss sentrum, med skogen som nærmeste nabo. Huset hun og familien hennes bor i ligger rett ved siden av, så kortere arbeidsvei er nesten ikke mulig å få til. Her bor hun med samboer og tre døtre, -tvillinger på 3 år og ei på 8. I tillegg har de fire pusekatter og en kanin. Med egen bedrift, mann og små barn, kan dagene bli hektiske og det er nok å henge fingrene i -for et arbeidsjern.

Ønsker seg litt mere plass

Marita er oppvokst på gård og er vant til å stå på. Bare et steinkast unna ligger barndomshjemmet hvor faren fortsatt bor. Det er her hun føler seg hjemme. Selv om hun liker seg best i hjemlige omgivelser, blir det noen turer ut:

- De aller fleste behandlinger foregår på klinikken i normal arbeidstid, men det hender også jeg tar turen ut til folk. Det er ikke alle dyr som er like glad i å kjøre bil, og det kan også være eiere som har problemer med å komme. Dette er bare koselig, men veldig godt å stort sett ha kort arbeidsvei, forteller hun.

Hund og katt er det det går mest i å behandle, men også andre dyr er velkomne om det skulle være noe. Klinikken er godt utstyrt og har det meste man trenger for å utføre riktige behandlinger.

- Jeg skulle ønske meg litt mere plass slik at det er mulig å ha dyr litt for seg selv, for eksempel etter en operasjon. Da trenger dyra ro og hvile, slik som med oss mennesker. Kanskje blir det en liten utbygging etter hvert. Slik som det er nå tar jeg med dyr inn på badet om de trenger. Det kommer jo andre dyr som skal behandles også, og de blir lett forstyrret om de skulle oppdage at det ligger noe i buret.

Stadig nye utfordringer

Det blir noen operasjoner inne på klinikken nå og da, og Marita forteller at i særlig hunders fordøyelsessystem kan man finne mye rart. De spiser de utroligste ting og hun har vært med og operert ut blant annet kaviartuber, bleier og bikinitruse.

At dyr blir syke og kan ha det vondt er nok mye av drivkraften til Marita. Hun liker ikke se dem slik og vil hjelpe.

- Det beste med denne jobben er at man ser resultater av det man gjør. Å kunne hjelpe dyrene om det er akutte problemer eller kroniske lidelser, for så å kunne se at de får det bedre, gjør veldig godt, sier hun, og legger til: - Ingen dager er like og det dukker stadig opp nye utfordringer som gjør jobben spennende. Man lærer noe nytt omtrent hele tiden og jobben blir aldri kjedelig.

God erfaring

Marita har fått masse med erfaring i årenes løp, og har studert i Danmark, Ungarn og Slovakia.
Hun utdannet seg først til dyrepleier. Jobbet så med det i noen år, før hun gikk for veterinærstudiet. I 2010 var hun ferdig uteksaminert og jobbet deretter omtrent 8 år som dyrlege på Kongsberg.
I tillegg til dette har hun også i flere år vært med i en kommunal akutt-vaktordning, som innebærer både smådyr og produksjonsdyr.

Nå jubilerer hun altså med ett års drift på egen hånd, og har også fått DEN erfaringen. Hun forteller videre at hun trives, og liker å jobbe på egenhånd, men skulle gjerne hatt en sekretær slik at hun fikk gjort mere av det hun liker aller best, -å holde på med dyr. I dag blir det jo mye papirarbeid også.

- Mye kan det jo bli innimellom, og ting kan bli tøft, men jeg har heldigvis mulighet til å tilkalle litt ekstra hjelp. Dette dreier seg da stort sett om praktiske ting og jeg bruker ufaglærte som interesserer seg for og har stor omsorg for dyrene. De er aldri med på det faglige, men er til god hjelp til for eksempel for å holde et dyr for undersøkelse siden det noen ganger kan være litt vrient å gjøre alene, avslutter Marita.

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Laagendalsposten.

Artikkeltags