Lykkes til fulle med "Villanden"

Fra venstre: Isabel Slaaen som Gina Ekdal, Tommy Johansen som gamle Ekdal og Kenneth Flatin som Hjalmar Ekdal

Fra venstre: Isabel Slaaen som Gina Ekdal, Tommy Johansen som gamle Ekdal og Kenneth Flatin som Hjalmar Ekdal Foto:

Av
DEL

InnsendtI 1992 utkom Dag Solstads roman om «Kemneren på Kongsberg» med tittelen «Ellevte roman, bok atten». En del av denne romanen handler om Kongsberg Teaterforening. En teatergruppe som tidligere har spesialisert seg på lystspill og musikaler, men som finner ut at de skal prøve seg på Henrik Ibsen. Valget faller på «Villanden». Hele seks forestillinger har de tenkt å sette opp. Men så ender det hele i en kunstnerisk katastrofe. Teaterforeningen makter rett og slett ikke oppgaven. Publikum forlater premieren, og resten av forestillingene avlyses.

På denne bakgrunnen er det derfor med en viss spenning man går til Kongsberg teaterlags oppsetning i Musikkteateret. Kan dette gå bra, eller skal Solstad få rett? Men la det være sagt med en gang: Teaterlaget gjør Solstads fiksjon til skamme. For med denne forestillingen lykkes Kongsberg Teaterlag til fulle.

Teaterlaget gjennomfører et kunstnerisk krafttak, med skuespillerprestasjoner på høyt nivå. Innimellom lurer denne anmelderen på om det er amatørskuespillere som opptrer på scenen. For «Villanden» er ikke noe enkelt stykke å gi seg i kast med der det balanserer mellom tragedie og komedie. Men dette har ensemblet taklet svært tilfredsstillende med en rekke overbevisende skuespillerprestasjoner og et solid regigrep av Adam Levine.

Dramaets hovedperson er Hjalmar Ekdal. Hans teatralske oppvisning av sentimentalitet blir godt ivaretatt av Kenneth Flatin, som til tider er rørende kjærlig for så å være brutalt hensynsløs. Tydeligst kommer dette fram i samspillet mellom ham og Hedvig, spilt av Emma Tomlinson. Kanskje står hun for oppsetningens beste prestasjon. Hun tolker rollen så inderlig at det sitter i en lenge etter at teppet har gått ned. Tomlinson får på en hjerteskjærende måte fram det ensomme barns skjebne i møtet med en egoistisk og selvsentrert voksenverden.

Skuespillets konflikt er bygget rundt en rekke konfrontasjoner. Her er det konflikt mellom far og sønn, mann og hustru, barn og voksne. Men fram for alt er det en konflikt mellom en livsfjern og destruktiv idealisme og en realistisk oppfatning av menneskelig svakhet. Denne konfrontasjonen kommer tydeligst fram i oppgjøret mellom Gregers Werle og doktor Relling, spilt av henholdsvis Stein Oddvar Rasmussen og Trond Magne Sandvik. Med all mulig tydelighet får disse to skuespillerne fram motsetningene: å leve lykkelig med en livsløgn eller å gå til grunne i konfrontasjonen med sannheten. Det gnistrer mellom dem i dette møtet.

Gamle Ekdal er på mange måter selve symbolet på det skadeskutte mennesket, eller Villanden om man vil, der han tusler forkommen rundt på scenen. Tommy Johansen, som gamle Ekdal, gir med både stemmebruk og kroppsholdning en gripende tolkning av et menneske som nærmest har gått til grunne, men som likevel har bevart noe av sin menneskelige verdighet.

Isabel Slaaen, som Gina Ekdal, får fint fram den pliktoppfyllende hustru og kjærlige mor. Slaaaen spiller fint fram en jordnær og praktisk kvinne, som må hanskes med en egosentrisk og hjelpeløs ektemann. Den andre kvinnen i dramaet er fru Bertha Sørby, en kvinne som har levd i et ulykkelig ekteskap, men som er i ferd med å gifte seg med grosserer Werle. Kjersti Weeden tolker denne sterke kvinnens personlighet på en overbevisende måte i en kort, men viktig scene.

Ikke alle rollene i dette dramaet er like store, men alle skuespillerne gjør gode prestasjoner. Arnfinn Sørensen spiller grosserer Werle med autoritet, Morten Jahr er passe demonisk som kandidat Molvik, og Lise Beate Ramberg og Knut Kolberg gir liv til de to tjenerne, Jensen og Pettersen.

«Villanden» er et realistisk skuespill, men symbolikken spiller en stor rolle, representert ved villanden og mørkeloftet. Denne dobbeltheten har også teaterlagets oppsetning fått fram. Regissør Adam Levine har valgt å vise den siste scenen fra mørkeloftet via en storskjerm på bakveggen. Her ser vi Hedvig inne på loftet sammen med villanden, mens doktor Relling konfronterer Gregers Werle på scenen. Et grep som både er dramatisk og tragisk med Emma Tomlinsons sårbare ansikt i nærbilde i det hun kjemper sin kamp på liv og død der inne i mørket.

Scenografien er med på å understreke den sosiale kontrasten mellom den rike grosserer Werles hus og den noe kummerlige leiligheten til familien Ekdal. Lys og lyd fungerer også utmerket. Så alt i alt er dette blitt en forestilling som både skuespillere og regissør har all ære av. Og så er det bare å håpe at publikum strømmer til de neste forestillingene i oktober. Det er i alle fall ingen grunn til å sitte hjemme når Kongsbergs egne skuespillere står bak en Ibsenforestilling på dette nivået.

Arve Fretheim


Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Laagendalsposten.

Artikkeltags