Tommel opp for Ørjan Burøe

Av

Store gutter gråter ikke med Ørjan Burøe...

DEL

MinLp ...fikk gråten frem hos flere - av OVERRASKENDE grunner en fredag kveld i førjulsstria.

Jeg kan innrømme at standup komedie ikke alltid er det som fenger meg mest. Men om komikeren virkelig er god og omtalene strålende hender det at det frister allikevel. Når Johansen i tillegg blir spurt om å ta bilder på en slik forestilling og får et par gunstige billetter attpå er jeg ikke vond å be.

Det er alltid godt når åpningen på en slik forestilling ikke blir klein pga platte morsomheter, men at latteren faktisk runger i salen i løpet av få øyeblikk. Burøe forserte den vanskelige åpningen og fortsatte i trygg stil. At en mann alene kan snakke, stå, og gå en hel del, på en så stor scene som på Krona musikk teater uten å virke liten eller bortkommen - gjør at man raskt sitter avslappet i stolen og kjenner at kvelden blir fin.

Innledningsvis henvendte han seg til mange av de som satt nærmest. Spurte om deres navn, hvem de var sammen med, kjæresteforhold mm. Han påpekte at noen kikket stivt i gulvet når han nærmet seg, mens andre svarte høyt og klart. En mann hadde litt lite hårvekst på hodet, og fikk inngående spørsmål om hvordan han vasket det;-). Jeg tenkte for meg selv at noen av disse menneskene kommer aldri til å sette seg så nær en scene igjen.

Etter den gode innledningen viste han seg som danser sammen med et parti fra Studio 3 i Kongsberg.

Gode poeng som man kunne kjenne seg igjen i kom på løpende bånd utover i forestillingen. Det var herlig å kjenne førjulsstria slippe taket i skuldrene for en stakket stund, og heller la magemusklene få seg en velfortjent økt.

Brått ble humor til alvor. Vi fikk høre om hans forhold til broren. Om den kvelden livet brått ble forandret da broren omkom i en ulykke. Jeg har lest at å gråte gir blanke og vakre øyne. Min kjære mann har sagt at han falt bl.a. for mine øyne. Jeg tror de er ganske skinnende igjen nå i kveld.

Han harselerte raust og vittig om sin kone - som han åpenbart er veldig glad i. Om deres egen tunge hverdag da hun fikk kreft. Og hvordan hun dyttet ham videre i arbeidet sitt, om hennes friskmelding, og hennes trang etterpå til å prøve ut en masse ting man også kan dø av! Så klart servert med en dose humor som ikke på noen måte ble ufin.

Han sa noen fornuftige ord om ikke å kaste bort livet, og ikke å vente med å si ting man mener. Så sa han «Du for eksempel, hva vil du si til personen ved siden av deg» og rakte mikrofonen til en ung mann på andre rad. Den unge mannen tok mikrofonen, snudde seg mot en liten, vakker dame ved siden av seg og sa «Jeg elsker deg. Vil du gifte deg med meg?»

Det ble tårer. Og det ble JA! !

For en kveld. For en raus scenekunstner som virkelig kan balansekunst mellom masse spøk og passe dose alvor.

Vi gikk ut i kvelden fulle av inntrykk. Glede, latter og alvor hånd i hånd.

Og ekte Kjærlighet - med gledestårer. Det blir tydeligvis et bryllup etterhvert.

Jeg gleder meg til jul. Og er så glad for å ha fått med meg denne kvelden.

Som viser at store gutter gråter. Jenter også.

Og det er akkurat sånn det bør være.

Tommel opp for Ørjan Burøe.


Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Laagendalsposten.

Artikkeltags