Gjør Nato Norge tryggere?

Av

Interessant møte om sikkerhetspolitikk.

DEL

Den 25.9. hadde Kongsberg Fredslag i samarbeide med Kongsberg bibliotek åpent møte om Norges sikkerhetspolitiske situasjon, for å debattere spørsmålet Gjør Nato Norge tryggere? Bakgrunnen var at det er 70 år siden dannelsen av alliansen, og flere trekk i utviklingen har gjort det naturlig å spørre om vi bør se med nye briller på utfordringene rundt oss. For å belyse dette hadde vi invitert flaggkommandør Jacob Børresen og tidligere ambassadør Mette Kongshem.

De ca 40 interesserte tilhørerne var fra i flere aldersgrupper, fra ungdom til godt voksne. De fikk både en historietime og en politisk analyse av dagens situasjon. Børresen og Kongshem har begge lang erfaring med internasjonale spørsmål, fra henholdsvis diplomati, forsvaret og forskningsinstitusjoner.

Børresen gikk gjennom Natos historie fra tilblivelsen i 1949 til i dag, inkludert Norges posisjon i alliansen. Som en del av Natos nordflanke har Norge en viktig posisjon i USAs globale militærstrategi. Samtidig er vi naboland til Russland og har tradisjonelt lagt stor vekt på å balansere sikkerhet og avskrekking med tillitsskapende tiltak for å berolige vår store nabo, som vi alltid har hatt mye samarbeide med og et godt forhold til. Særlig viktig for å berolige, har den norske basepolitikken vært. Denne er i dag utsatt for et betydelig press ved utplassering av amerikanske soldater på norsk jord. Børresens konklusjon var at Nato pr i dag fortsatt er viktig for vår sikkerhet.

Nato er garantist for å hindre at nasjonale konflikter i Europa får blusse opp igjen, og foreløpig det eneste som kan «balansere» Russland. Men på sikt må vi arbeide oss mot Europa, der vi ikke trenger Nato og der Russland er en samarbeidspartner.

Mette Kongshems utgangspunkt var å se på Natos handlinger fra et russisk ståsted. Hun viste til hvordan f.eks. Russland-eksperten George Kennan, som har vært rådgiver for en rekke amerikanske presidenter, har advart mot en del av det Nato har gjort etter den kalde krigen. I stedet for å utnytte den tilliten som blei skapt under Gorbatsjov og Reagans ledelse og som kulminerte med Berlinmurens fall, har Nato nærmest dag for dag tatt skritt som gradvis har revet beina bort under denne. Det tjener ikke sikkerheten i Europa, og sett fra Russland er et Nato som kommer stadig nærmere, en helt legitim bekymring for et land som gjentatte ganger har vært angrepet vestfra.

Kongshems konklusjon var at 70 år er en passende pensjonsalder. Men hun var enig med Børresen om at vi først må ha et europeisk alternativ. Hun hadde forhåpninger til Frankrike og Macron, og trodde også at en norsk, rødgrønn regjering trolig ville føre en klokere norsk sikkerhetspolitikk. Dog med en viss usikkerhet for hvordan det vil slå ut at en av våre egne, Jens Stoltenberg, i dag framstår som USAs trofaste allierte i Nato.

Debattleder Arne Johan Isaksen bandt på en god måte sammen samtalen mellom debattantene og publikum. Han reiste en del viktige problemstillinger, bl.a. om hvordan det påvirker sikkerheten at det er uenighet innad i Nato mellom USA og Europa, og mellom ulike Natoland. Børresen og Kongshem ga fyldige svar på alt. Den siste halvtimen var satt av til spørsmål, og dem var det mange av, gode og innsiktsfulle. Dessverre rakk vi ikke alle.

Leder i Kongsberg Fredslag, Vilde Håvardsrud, starta møtet med introduksjon av debattantene, og avrunda til sist med å takke dem og publikum for 2 fine timer spekka med informasjon. Jeg tror alle frammøtte gikk fra Kongsberg bibliotek den kvelden med mye ny kunnskap de kan reflektere videre over.

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Laagendalsposten.

Artikkeltags