Knutehytta har i løpet av sine 90 år opplevd både oppturer og nedturer – men sannsynligvis mest oppturer

Knutehytta.

Knutehytta. Foto:

Av

Det var interessant å lese Vidar Skaar Borgersens artikkel om Knutehytta i Laagendalsposten sist lørdag. Jeg har ved noen anledninger skrevet om Knutehytta i medlemsbladet til Kongsberg og Omegns Turistforening ‘Sti og spor.’ Noe av dette har jeg sammenfatta i denne teksten, som kanskje kan være et supplement til teksten til Vidar Skaar Borgersen.

DEL

I Den Norske Turistforenings årbøker ble det tidligere tatt inn noen knappe utdrag fra lokalforeningenes årsmeldinger. I årboka fra 1930 finner vi en tekst under overskrifta ‘Kongsberg turistforening’.

Vi plukker noen avsnitt fra den: «Den tidligere Kongsberg Turistforening har for årtier tilbake ophørt å virke, og det blev Kongsberg Idrettsforening som reiste tanken om å opta dens arbeide påny. I året 1926 besluttet Kongsberg Idrettsforening å oprette en avdeling for turist – og friluftsliv».

I styret satt både Edvard Eriksen og kemner Ruud. De har satt tydelige spor etter seg, og Eriksløypa og Kemnerløypa på Knutefjellet er direkte resultater av deres innsats. Da Kongsberg og Omegns Turistforening våkna av dvalen i 1944, ble Edvard Eriksen foreningens formann.

«Den første opgave styret for denne nye avdeling fikk, var bygging av en hytte på fjellet oppe under Jonsknuten. For å skaffe midler til dette byggeforetagende gikk man i gang med tegning av andelsbrever og opnådde hermed å bestride de vesentligste utgifter til selve bygget, mens der til inventar er optatt banklån. Hytten med inventar kommer på op imot kr. 50.000. Tegninger til hytten er levert av arkitekt Herman Backer, Oslo».

«Hytten er beliggende på Sølvverkets grunn ca. 2300 fot o.h. i herlig høifjellsterreng med vakker utsikt sydover mot Skrimfjellene og ca. 1 ½ - 2 timers vei fra Kongsberg. Det er god kjørevei til hytten. Den er døpt Knutehytta og åpnet for trafikk 2. februar 1929. Som bestyrer er ansatt overkelner Harald Lindaas fra Saggrenda».

I Drammen og Oplands Turistforenings årbok fra 1929 står det en lang tekst av Edvard Eriksen: «Kongsberg som turistby». Her kommer han også inn på den nyoppretta avdelingen i idrettsforeningen som skulle stelle med friluftslivet: «Denne nystartede avdelings første og store arbeide har været bygning av en hytte på fjellet under Jonsknuten. Hytten er plassert ved Svartekulp, et lite tjern ved siden av Kongens dam ca. 2300 fot o.h., og den har fått en dominerende beliggenhet med utsikt mot Skrimfjellene. Med nutidsmenneskets voksende behov efter så vel sommer som vinter å kunne ferdes i den frie natur blant skog og fjell, vil her et stort savn være avhjulpet. Man kan gå hit op og bo i naturomgivelser som få steder i vårt land kan vise vakrere og kun to timers vei fra Kongsberg. Dette hytteforetagende er da også omfattet med interesse blant alle stender innen vår by, og man er Sølvverket meget takknemlig fordi den ønskede tomt kunne erholdes».

Knutehytta har i løpet av sine 90 år opplevd både oppturer og nedturer – men sannsynligvis mest oppturer. Den har vært et fast holdepunkt for flere generasjoner kongsbergfolk. I dag ser det lyst ut for Knutehytta, og vi lar Edvard Eriksen få siste ord: «Kom herop en vinterdag med ski på bena når skog og fjell er klædd i vinterskrud. Et herligere skiterreng finnes ikke».

LES OGSÅ:

Historiske bilder fra Knutehytta

Øl- og spritservering på Knutehytta

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Laagendalsposten.

Artikkeltags