Dugnadsbakken - en bakke for skiglede

Maja Ellinor Johannessen (7) syntes det var tøft å bli hentet på Scooter av Ole Kristian Halvorsen da hun hadde et lite uhell i bakken.

Maja Ellinor Johannessen (7) syntes det var tøft å bli hentet på Scooter av Ole Kristian Halvorsen da hun hadde et lite uhell i bakken. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

– En veldig viktig arena for god aktivitet i et trygt miljø, sier Ole Kristian Halvorsen på vegne av styret.

DEL

Bergerbakken i Hvittingfoss er 600 meter lang og har to nedfarter. Den tilbyr kuleløype egnet for mindre barn, gedigne hopp for ungdommer av den litt tøffere sorten, snowcross og rails.

I midtpartiet er det bygget en flott gapahuk av 4h, hvor foreldre kan sitte og nyte flott utsikt samtidig som de lett kan følge med på barna sine. Fra bunnen av bakken er også oversikten særdeles god.

Anlegget har varmestue, bygget av fire Moelven brakker, med kiosk og toalett.

Det er ikke organisert trening der i dag, men styret har et håp og ønske om å prøve få det til igjen.

Bakken egner seg godt for voksne som også vil hygge seg på ski.

Skidisco

Siste fredag hver måned arrangeres det skidisco hvor man kan kose seg med grilla pølser og brus, høy musikk, og ikke minst skikjøring da. Et populært arrangement som denne fredagen var litt hemmet grunnet «Tor» som lusket rundt veggene, og truende regnværskyer. Likevel var det en god flokk med barn og unge som koste seg og fikk en strålende kveld.

Jeg møter på Monika Kolstad som har sønnen sin i bakken. Hun forteller at årets desidert største høydepunkt for han, er vintersesongen i bakken. Sønnen hennes er over middels interessert og dette gleder Monika stort.

- Noen ganger sliter jeg litt med å se på da han hopper på de største hoppa, men går jo stort sett bra da, sier Monika med en litt bekymret tone.

Hun sier også at hun er kjempeimponert over dugnadsgjengen som får anlegget opp å gå, år etter år. - De legger igjen en fantastisk innsats for oss og bygdene rundt, fortsetter hun.

Alt er dugnad

Å drifte en slik bakke er ikke alltid like lett siden 100 prosent foregår på dugnad. Det betyr at alt av inntekter går direkte til drift og vedlikehold. Absolutt ingen får noen som helst betaling eller godtgjørelser av noe slag, hverken styret eller dugnads-team. Ole Kristian Halvorsen sier at alle har sine klare ansvarsområder og vi løfter i flokk. - Det er derfor vi får det til.

Driftsformen gjør også at prisene kan holdes på et lavt nivå og det er heller ikke så mange steder som kan tilby gratis ski og snowboard -utleie. I tillegg kan også nevnes at det er gratis å kjøre for barn under åtte år, så sant de bruker hjelm, forteller Halvorsen.

Kenneth Friberg er leder i alpingruppa og har mye på hjertet når jeg stiller mine spørsmål. Han er en av de som virkelig brenner for at Bergerbakken skal være et tipp topp tilbud for Hvittingfoss og omegn. Selv har han lagt ned tusenvis av dugnadstimer gjennom flere år.

Han skryter hemningsløst av gjengen som bidrar, men er også litt bekymret for fremtiden. Han skulle ønske at det var enda flere personer som kunne være med å dra lasset. Flere av de som sitter i styre og stell er de samme som også bidrar i selve bakken, med snøproduksjon, tråkking og service på anlegg og maskiner. Det jobbes døgnet rundt, og alle har vanlige jobber på dagtid.

Friberg nevner spesielt de siste tre ukene, før åpningen for en drøy uke siden. Da jobbet folk døgnet rundt, tok ut ferie og ga avkall på alt av familie og privatliv. De SKULLE ha anlegget oppe å gå så fort det var mulig.

- Klart det er kjempebra, men å jobbe slik tærer på og man kan bli lei, sier Friberg. - Og blir folk lei, vil ikke lenger Bergerbakken bestå.

Ønsker for fremtiden

Friberg ytrer at et mål for fremtiden er å få ned dugnadstimene. Det er alt for mye arbeid på få folk, slik det er i dag. For å få til dette er det helt nødvendig med utbedringer av anlegget, og at flere melder seg som frivillig.

Dagens anlegg krever fryktelig mye vedlikehold som opptar mye av tiden som ellers kunne vært brukt på noe annet. Heisen for eksempel er over tretti år gammel. - Den fungerer helt greit, men det har begynt å komme større vedlikeholdsarbeid som koster mye, sier Friberg.

Det er også store utfordringer i forhold til dagens snøkanonanlegget. I bakken er det nå tre såkalte viftekanoner og to spyd som brukes i produksjonen. Alle disse er av eldre årgang og krever mye tilsyn, spesielt når det er ekstra kaldt. Vannet blir hentet fra en liten bekk som ligger omtrent 40-50 høydemeter lavere enn det laveste punktet i bakken, noe som gjør at trykket ut på kanonene blir i minste laget. Et problem er også at denne bekken lett fryser til is. Og uten vann, ingen snøproduksjon. Et stort ønske er om det hadde blitt lagt et nytt røranlegg, helt fra Lågen, for å sikre vanntilførselen. Alternativt hadde det også hjulpet med et bedre pumpesystem, så sant det er vann i bekken.s

I forhold til investeringer er det et helt nytt snøkanonanlegg som er første prioritet. Det ønskes fastmonterte spyd i hele bakken, noe som betyr nytt røranlegg med pumper, kompressorer og satelittkummer. - Dette hadde hjulpet enormt på dugnadstimene siden et slikt system krever mye mindre tilsyn og er raskt oppe og går, sier Friberg.

- Slik det er i dag kastes det bort mye unødig tid på å få anlegget i gang, tid som kunne vært brukt på å produsere snø, fortsetter han. - Dessuten er ikke et slikt anlegg på langt nær så avhengig av mange minusgrader for å produsere.

Friberg forteller også at det er begrensninger på hvor mye strøm man kan bruke samtidig. Det betyr at man ikke kan kjøre hele kanonanlegget på en gang, noe som gjør at snøproduksjonen tar lengre tid, og som igjen betyr kortere sesong og mindre billett inntekter. Løsningen hadde vært og fått en ny trafokiosk oppe i anlegget. Dette er også helt nødvendig for at et nytt snøkanonanlegg kan komme på plass.

Anlegget har to tråkkemaskiner. Den ene er fra 80 -tallet, og egner seg kun til bruk å flytte på snøkanonene. I skrivende stund står den nå på toppen av bakken, med beltehavari. Den andre er fra 90 -tallet og har gått over 15 tusen timer. Begge disse krever enormt med service og vedlikehold. I tillegg har også anlegget en snøscooter som blir brukt både av vedlikeholdspersonell og hjelpemannskap.

-Alt i alt er det veldig mye gammelt utstyr her som krever mye tid og arbeid. Med bedre utstyr og mindre vedlikehold hadde vi også kunnet kuttet ned på dugnadstimene slik at folk ikke sliter seg ut, sier Friberg, som også tilføyer at alpingruppa har mange drømmer.

Økonomi

Økonomien i klubben er under ordnede forhold. Kommunen, og noen få andre aktører støtter litt i forhold til driften. Andre utgifter som vedlikehold og innkjøp, må gruppa håndtere selv. Av den grunn er det vanskelig med store investeringer.

Billettinntekter er svært viktig å få inn. Det er ikke alltid at sesongen blir så lang i bakken og noen kan føle seg litt snurt ved kjøp av sesong og månedskort siden bakken enkelte år har kun få åpningsdager.

Foto:

- Vit at disse pengene er helt nødvendig for at det i hele tatt kan være en bakke i Hvittingfoss. Blir det en kort sesong, så støtter du i alle fall en god sak for nærmiljøet, sier Friberg.

En annen ting er at alpingruppa står bak Hvittingfoss-marken. Dette er også en viktig inntektskilde for at bakken i hele tatt skal kunne bestå. Også her gjøres det en enorm dugnadsinnsats for å få det til. Så fort vintersesongen er over, setter gruppa seg ned og planlegger marken. Det vil si at dugnadstiden er et helårsprosjekt. Stort sett er det også de samme folka som bidrar om vinteren, som er med på markens-prosjektet. Friberg oppfordrer derfor flere til å bli med, vinter som sommer, for å avlaste de andre litt.

-Vi trenger dere, sier han.

Send inn til MinLp.no!

  • Har du gjort noe spennende?
  • Har din forening noe på hjertet?
  • Er det et arrangement Laagendalsposten dessverre ikke har hatt anledning til å dekke?
  • Ikke noe problem! Send inn tekst og bilder her!
  • Alle bidrag godkjennes før de blir publisert.
Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Laagendalsposten.

Artikkeltags