Barn med stort læringspotensial

Oslo  20181206.
Illustrasjonsbilder, barnehage.
barn, lue, vinter, høst, kaldt, kjeledress, venner, vennskap, går, lekeplass, utforsking, utforske, oppdagelsesferd, oppdage, leke, 
Modellklarert til redaksjonell bruk.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Oslo 20181206. Illustrasjonsbilder, barnehage. barn, lue, vinter, høst, kaldt, kjeledress, venner, vennskap, går, lekeplass, utforsking, utforske, oppdagelsesferd, oppdage, leke, Modellklarert til redaksjonell bruk. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

InnsendtDenne uka har Nasjonalt Kompetansesenter for evnerike barn og Lykkelige barn – nettverk for foreldre med evnerike barn, fokusuke over hele landet. Det holdes foredrag, debattkvelder familetreff, og ungdomstreff i ulike byer over hele landet. De holdes også web seminar av eksperter om temaer relatert til å være evnerik.

Mandag den 11. mars var Kongsberg var så heldig å få besøk av en en av foredragsholderne Bjørn EP. Fredriksen, som tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for evnerike Barn til å holde et gratis foredrag i Kongsberg Bibliotek. Det var stappet i det lille foredragsrommet med foreldre, lærere, evnerike, barnehagelærere og en rektor fra Kongsberg-regionen. Foredraget var en kortversjon av en fagdag som blant annet er holdt for lærerskolestudenter. Tema: Tilpasset opplæring for evnerike barn.

De trenger mer enn et grupperom

Det hele startet med en klargjøring hva er å være evnerik eller å ha stort læringspotensial. Det eksisterer både mange myter og fordommer på denne fronten, dette er svært utbredt og gjør det ofte vanskelig å finne dem. Det er også en utbredt oppfatning at disse barna klarer seg selv på et grupperom, med pensum for høyere alderstrinn.
Sannheten er at de trenger like stor, noen ganger mer, oppfølging enn normaleleven. En vanlig holdning er at om du allerede kan det som skal læres, trenger en ikke mer og man mener dette er å dyrke frem elite.
Å være god i realfag og nerd er oftest ikke det samme som å ha gode evner, da er man ofte skoleflink.

Mange evnerike er svært dyktig på et eller flere områder, men kanskje under snittet god på andre områder, samlet sett blir ting da svært skjevt og det er svært vanlig å ikke få gode tilbakemeldinger i skolen. De kan ha spesielle evner i realfag, musikk, språk, sport, kunst, dans - ja, egentlig alt mulig. Endel kan også ha tilleggsvansker som overskygger evnene, som for eksempel dysleksi. Det er ikke alle som får rett på prøver eller gode karakterer, de opplever ofte stor frustrasjon, fordi de må lære det de kan fra før igjen og igjen, og ikke får nye utfordringer. De kjeder seg, og begynner å slurve.

Statlig rapport viser hvor galt det har gått

Ofte får barna en stor reaksjon når de begynner på skolen, hvor deres evnenivå er så mye høyere enn resten av klassen. Uro, stress og skolevegring er vanlige «resultater» i følge en statlig NOU som kom i 2016.

• Dette er ikke noe bar vi foreldre sier, nå har vi solid forskning samlet i en statlig rapport som slår fast at de ikke passer inn, og at skolene i Norge tradisjonelt ikke har gitt denne gruppa mulighet til utvikling og stimulering, sa Fredriksen.

• Også sosiale utfordringer

• Mange har også problemer med sosialisering med barn på sin egen alder, har bedre utviklet sans for ironi og humor fra svært ung alder. De trekker ofte mot voksne eller barn yngre enn seg selv og føler seg ofte annerledes. Mange oppleves som frekke fordi de svarer til voksne som voksne, ikke som et barn. Og det er få det gjelder: Tallene på antall evnerike i den norske skole måles litt forskjellig, men det er mellom 5 prosent til 15 prosent av elevene i norsk grunnskole. Og av dissse sier NOUen at så mange som 25 prosent får såpass store problemer at de havner i hjelpeapparatet...

• De færreste vet om det selv før de får andre problemer, de oppdager det ofte nå de har fått så store problemer i normalskolen at de ofte må ha hjelp av spesialhelsetjenesten, mange får også feildiagnoser som ADHD, barneautisme og kan utvikle depresjon, angst, adferdsproblemer og skolevegring. Norsk lærerutdanning har ikke hatt tema i pensum siden 1976, nå er dette endelig på vei inn i igjen. Statistikken over mobbing, psykiske utfordringer,stress , selvmordstanker og skole drop-outs, er mye høyere en hos disse barna enn resten av elevene i norsk skole. Allikevel får de i liten grad hjelp. Oppsummeringen var at det ble presentert mye nedslående statistikk og historier om hvordan det er å være evnerik i Norge i da.

• Hvordan hjelpe disse barna?

Den siste delen av foredraget var litt mer oppløftende, med eksempler på hvordan en kan hjelpe denne gruppa. Kompetansesenteret jobber i økende grad ute i skolene for å veilede skoler, kommuner og pårørende på hvordan dette kan bli bedre. 

UDIT er i startgropa med tiltak, og i noen kommuner finnes det egne veiledere – som man på sikt håper kan samles til en nasjonal veileder på hvordan en kan kartlegge barns evner og hjelpe dem videre. På møtet var det flere foreldre, og mange ga uttrykk for at de opplever nettopp denne mangelen i tilrettelegging og forståelse rundt sine barn i Kongsberg kommune. Det er flere som ønsker å etablere en lokal avdeling av Lykkelige Barn, i Kongsberg. 

Det kom også noen evnerike voksne, som ønsket å jobbe med barn i Kongsberg som trenger stimulering på det de er opptatt av. Oppmøte fra relevante faginstanser i Kongsberg var med unntak av noen få lærere og en rektor, ikke høyt. 

En av de fremmøtte ga signal om en kan jo ønske seg et fagseminar for alle som jobber med skole og utdanning i Kongsbergregionen, særlig PPT og Oppvekstkontoret. Utfordringen er herved overbragt.

Av Silje Storm Drabitius

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Laagendalsposten.

Artikkeltags