Gå til sidens hovedinnhold

Nå er det ungdomsskolens tur

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når Høyre har lagt frem programmet vi skal gå til valg på i 2021 er det med en erkjennelse: Ungdomsskolen har vært et oversett kapittel i norsk utdanningshistorie. Vi har brukt mye tid på barneskolen og videregående. Det har vært viktig, men nå er det ungdomsskolens tur.

Årene på ungdomsskolen er for mange ganske rare. Elevene er ikke barn lengre, men de er heller ikke helt voksne enda. Mange begynner å bekymre seg for hva de skal gjøre etter videregående, og alle valgene som skal tas før det.

Programkomiteen har tre viktige forslag som kan øke læringen, trivselen og motivasjonen for elevene våre i ungdomsskolen.

For det første foreslår vi å innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag. For første gang på lenge velger nesten like mange en yrkesfaglig retning som studiespesialiserende på videregående. Lærlingtilskuddet til bedriftene er økt gradvis gjennom hele Solberg-regjeringens periode, det er innført krav om lærlinger i offentlige anbud, og yrkesfagenes status har økt. Likevel forbereder de aller fleste fagene på ungdomsskolen elevene til en studieretning uten yrkesfag. Høyre i regjering har gjort det noe bedre ved å innføre praktisk håndverksfag som nytt valgfag i ungdomsskolen, men programkomiteen vil gå lengre og gjøre det obligatorisk med et yrkesfaglig fag. Hvis flere får øynene opp for yrkesfag tidlig, vil kanskje flere også velge den retningen senere.

For det andre må skolene tilpasse undervisningen bedre til elevenes behov. Sammenhengen mellom karakterer i norsk og matte og frafallet i videregående er kanskje ikke overraskende, men den er skremmende. Av elevene som ligger på laveste mestringsnivå i lesing på 8. trinn fullfører bare 34 prosent videregående. Med andre ord starter ikke frafallet i videregående i sluttspurten. For mange har små problemer fått vokse seg store over tid. Derfor foreslår vi at elevene bør ha mulighet til å velge mer praktiske tilnærminger til norsk, matte og engelsk i ungdomsskolen enn i dag. Samtidig som vi foreslår at de som har karakteren 1 eller 2 i disse fagene skal få tilbud om ekstraundervisning når de starter på neste trinn.

En skole tilpasset eleven betyr også at flere elever som ligger foran i fag bør få muligheten til å forsere fag eller hele skoleår, og at flere skoler på ungdomstrinnet bør kunne være profilskoler slik som på videregående. Det er i utgangspunktet ingenting i veien for at flere av skolene våre er rene yrkesfaglige ungdomsskoler eller realfagsungdomsskoler, slik at tilbudet til elevene blir mer mangfoldig, og elevene kan fordype seg på flere områder.

For det tredje foreslår vi å innføre en plikt for skolene til å følge opp fravær. Alle elever har rett på videregående opplæring, og en «fraværsgrense» på ti prosent i ungdomsskolen vil ikke kunne føre til at noen mister denne retten. Dette handler om at skolene skal ha systemer som fanger opp eleven. Det er et tankekors at 9000 10.-klassinger er borte fra skolen i mer enn to uker. I 10. klasse har en elev i snitt tre dager mer fravær enn en elev i videregående. Fire av ti rektorer sier de ikke har et system for å følge opp elever med høyt fravær. Sånn kan vi ikke ha det. Det hjelper lite å gjøre noe med innholdet og kvaliteten på undervisningen hvis elevene ikke er til stede. Årsakene til høyt fravær er mange og ofte komplekse, men elevene fortjener at det blir tatt tak i, og at skolene har et system for å få følge dem opp hvis de ikke møter opp på skolen.

Det er ingen grunn til at ungdomsskolen skal være et blindspor mellom barneskole og videregående i den offentlige debatten. Når Høyre går til valg i 2021 er det med ny politikk for en reform av ungdomsskolen hvor innholdet er det viktigste.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.