Vi har vært gjennom en enorm omstillingsprosess

Den gang da: For 30 år siden hadde Laagendalsposten opp mot 75 ansatte og eget trykkeri i kjelleren. Nå er det 20 årsverk igjen i avishuset, og papiravisa har gradvis mistet sin posisjon som hovedkanalen.

Den gang da: For 30 år siden hadde Laagendalsposten opp mot 75 ansatte og eget trykkeri i kjelleren. Nå er det 20 årsverk igjen i avishuset, og papiravisa har gradvis mistet sin posisjon som hovedkanalen.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

I Laagendalsposten har vi prøvd og feilet, og prøvd og lykkes. Gledene har vært store og skuffelsene har vært mange, skriver nyhetsredaktør Linn Kristin Djønne i kronikken i forbindelse med utgivelse av Næringslivsmagasinet 2016.

DEL

MeningerMørkerom, egne korrekturlesere, flere ansatte i ekspedisjonen, typografer og egne internmarkedsførere. En stor bedrift på opptil 75 ansatte. Laagendalsposten så skremmende annerledes ut for 20–30 år siden.

I dag har vi lokaler til leie i sentrum, fordi vi dessverre ikke trenger så stor kontorplass. Vi er totalt 20 ansatte. Det er vanskelig å gi ut et magasin med fokus på omstilling uten å nevne prosessene vi selv har vært gjennom og står midt i. Mediebransjen har gjennomgått en digital revolusjon de siste årene, samtidig som vi kjemper om annonsører og lesere i et marked som endrer seg raskt.

LES OGSÅ: Satte punktum på Kongsberg

LES OGSÅ: Sier opp folk han begynte å jobbe med for 35 år siden

LES OGSÅ: River saga han har jobbet med i 40 år

Når jeg nevner raskt, er det ikke snakk om år – men heller en litt lang ferie. Et eksempel er at vi hadde fullt fokus på videovisninger på Laagendalsposten.no før vi tok sommerferie i fjor, når vi kom hjem igjen kunne videoutstyret likeså godt selges.

Da Brønnøysunds Avis publiserte landets første nettavis i 1995, kunne ingen forutse hvilke revolusjon dette ville føre til i norske redaksjoner. I februar 1996 var 17 norske aviser representert på nettet, mens i 2005 var det registrert 220 nettaviser. I dag kjempes det først og fremst om den digitale oppmerksomheten, også i Stasjonsbakken 3 er Laagendalsposten.no kanalen som prioriteres. Det er vår førstekanal.

For landets mediehus har utviklingen vært dramatisk. Papiravisen har lenge vært det økonomiske flaggskipet, mediehusene har tjent penger på leserne og på annonsørene. I løpet av kort tid flyttet leserne seg til nettavisene. Norges største nettavis, VG Nett, gikk fra 700.000 ukentlige lesere i 2000 til 1,9 millioner lesere daglig i 2015. For papiravisen var nedgangen nesten like dramatisk. Den samme trenden rammet hele mediebransjen. Laagendalsposten falt fra 26.000 lesere av papiravisen i 2000 til 19.000 i 2015.

Annonsørene flyktet fra papiravisene i takt med leserne, og de digitale annonsekronene viste seg å være vanskeligere å få tak i. Plutselig konkurrerte vi i et internasjonalt marked, mot giganter som Facebook og Google. Eierstrukturene endret seg som følge av en tilspisset konkurranse og internt i mediehusene strukturerte man seg forskjellig og utviklet ulike publiseringsstrategier.

I Laagendalsposten har vi prøvd og feilet, og prøvd og lykkes. Gledene har vært store og skuffelsene har vært mange. Hvor mye ressurser skal vi bruke på de forskjellige kanalene? Skal all journalistikken publiseres på papir og på nett? Hvor skal vi publisere først? Skal vi ta betalt for nettartikler? Hvilke type stoff skal vi ta betalt for? Hvor stor prosentandel av innholdet på nettsiden skal være betalingsinnhold?

Dette er kun en brøkdel av spørsmålene som har vært gjengangere innenfor redaksjonsvinduene i Stasjonsbakken de siste årene. Arbeidsdagen til den enkelte journalist har også blitt snudd på hodet. Informasjon er plutselig lett tilgjengelig, tidsbesparelsene er enorme. Samtidig må flere ulike digitale verktøy håndteres og staben er mer enn halvert.

Kort oppsummert: Vi har vært gjennom en enorm omstillingsprosess, står midt i det og vet at den er langt fra over.

Omstillingsprosesser er krevende for alle involverte. Internt i en bedrift vil det alltid være verktøy, ressurser, kunnskap, ansatte og kulturer som enten vil fungere som pådriver- eller treghetsfaktorer i forhold til endring.

Sånn er det også i Laagendalsposten. Omstilling er vanskelig, men det blir langt mer komplisert når man ikke klarer å svare på spørsmålet: Omstilling til hva? Hvis vi bare hadde visst hvordan nettavisens voksende posisjon ville påvirket papiravisen, så kunne vi forberedt oss. Vi kunne vært klare. Forandringene hadde nødvendigvis ikke vært mindre smertefulle, men vi kunne hatt en langsiktig plan. Det kreves enormt mye av ansatte i en bransje å være med på en slik reise. En reise hvor vi ikke aner hvor vi skal, hvor lenge vi skal være borte eller hvor vi ender opp. Så lenge vi beveger oss.

Så er det kanskje akkurat det som omstilling handler om. Bevegelse. Vi reiser videre og prøver å finne fram. I Laagendalsposten har vi funnet fram på noen områder. Vi vet og har lenge visst at leserne vil ha gjennomarbeidet, grundig og viktig journalistikk. Vi vet kanskje ikke alltid i hvilken kanal, hvilke form eller når på døgnet leserne vil ha det, men vi vet at det er et marked for det. Heldigvis. Dette forsøker vi å dyrke.

Og for første gang på 15 år har vi hatt en økning i antall samlede abonnenter. Det klamrer vi oss fast til, men vi fortsetter å bevege oss. Noen ganger beveger vi oss for sakte, for kort, for langt og for fort – og konsekvensene kan bli enorme.

Men, det viktigste er kanskje at vi hvert fall ikke står stille.

LES OGSÅ: Vil bygge restaurant under vann i Lågen

Artikkeltags