Gå til sidens hovedinnhold

Naturens brutalitet

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Takket være pandemien ser vi nå daglig ord som mutanter og mutasjoner. Latin 'mutare' betyr 'å endres', og i evolusjonær sammenheng er det arvestoffet som endres. Et stakkars hardtarbeidende virus som nå ser seg rundt og innser at andre varianter er mer smittesterke eller flinkere til å passere immunforsvaret vårt, ser samtidig at det kanskje ikke lenger har livets rett. Skjønt, liv og liv, det er tvilsomt om virus har det vi kaller liv, det er rett og slett arvestoff pakka inn i protein. Det vi nå ser, er likevel en miniutgave av evolusjon.

Den naturen vi lovpriser, er egentlig nokså brutal. I uminnelige tider har rovdyr vært en pådriver for evolusjonen. Et byttedyr som ikke kan kamuflere seg godt nok eller løpe fort nok, det har ikke livets rett. Det samme gjelder rovdyr som ikke løper fort nok eller har smarte nok metoder for å felle sitt bytte. Et evig kappløp for å overleve. Et meningsløst kappløp styrt av den blinde evolusjonen? Trolig ja, meningsløst. Jeg tar meg en kopp kaffe og tenker på triveligere ting enn meninga med livet. Jeg forstår iallfall meninga med kaffe.

Kampen mellom rovdyr og byttedyr kan gi seg merkelige utslag. En giftslanges forkjærlighet for et lite byttedyr (ekorn?) førte til at byttedyret utviklet seg til å tåle slangegiften. Det førte igjen til at slangen fikk en sterkere gift. Det var naturligvis ikke slik at byttedyret fant ut at det var på tide med en sterkere beskyttelse eller at slangen gikk til innkjøp av sterkere gift. Over lang tid forsvant slanger med for svak gift og byttedyr med for svak gifttoleranse. Evolusjonens mystikk ligger i tida, de tilfeldige mutasjonene og den svært lange tida.

Hva så med den apearten som kalles Homo sapiens, mennesket? Hvordan kunne en ape bli det mest effektive rovdyret av alle? Mer effektivt enn tigre, løver, geparder, ulver, – you name it? Mange rovdyr var raskere, men vi kunne løpe lenge, svært lenge. Og vi kunne samarbeide. I det varme klimaet vi kommer fra, er temperaturkontroll viktig. Det raskeste landdyret, geparden, kan knapt løpe 300 meter før den blir overopphetet. I løpet av de raske sekundene har den forbrent kalorier tilsvarende en stor pizza. (Jada jada, jeg veit at geparder ikke pleier å spise pizza).

Vårt hemmelige våpen var svetten, kombinert med denne merkelige løpinga på to bein. Mens vi holder temperaturen nede gjennom svette, har ikke byttedyret den samme muligheten. Det kvitter seg med varme gjennom pesing, men når det løper for livet, kan det ikke samtidig pese på riktig måte. Fair play? Tja, slikt er nok ukjent i naturen.

Etter hvert ble vi så overlegne at vi ikke lenger regnet oss som dyr. Det var mennesker og så var det dyr. Dyra var dyriske, og menneskene var menneskelige. I religiøs sammenheng har ikke dyra den sjelen vi sies å ha. Tida med menneskenes dominans kalles av noen for antropocen. Antroposentrisme kalles det å sette mennesket i sentrum. Alle dyr tilpasser seg, men det skjer gjennom en lang evolusjonær utvikling. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, kan vi si. Det kan ikke elgen si der den sprader splitter naken i skogen. I motsetning til oss er den evolusjonært tilpasset det norske klimaet.

Dyr tilpasser seg, ja, men menneskedyret endrer også miljøet i den måten det tilpasser seg på. Stakkars det vesen som ikke passer inn i det menneskene oppfatter som et menneskegunstig miljø. «Skutt blir den som» var en ikke ukjent formulering under krigen. Hvis Senterpartiets ungdom får det som de vil, vil det nå lyde: Skutt blir den som er ulv! Og det synes ikke engang som de rødmer.

Vår relative intelligens har hjulpet oss lenge. Men den hjelper oss ikke til å se grenser det er farlig å tråkke over. Alt henger sammen med alt, vår velferd henger også sammen med dyrs velferd og en natur som ikke helt mister balansen. En del tenker seg nok at menneskets intelligenseventyr var evolusjonens stor mål. Slik er det ikke. Evolusjonen er blind, og det kan være at vi nå er inne på en for oss evolusjonær blindvei. Det var bare det.

Ønsker du å kommentere denne saken? Sett deg inn i våre nye kjøreregler først!

Kjøreregler for nettdebatten

Du er personlig ansvarlig for ytringer du publiserer, og det er en forutsetning at du viser høflighet for andre.

Dette er våre kjøreregler, og brudd på disse kan gi utestengelse:

  1. Du må bruke ditt fulle og reelle navn i profilen.
  2. Diskuter sak, ikke person. Nedsettende kommentarer om andre personer eller spekulasjoner i folks motiver tillates ikke.
  3. Trakassering, hatske utfall eller trusler aksepteres ikke.
  4. Du må holde deg til tema. Forsøk på å avspore eller ødelegge debatten på annet vis vil medføre at innlegg slettes.
  5. Gjentatte postinger av samme budskap/innlegg vil bli slettet.
  6. Hold en saklig tone og dokumenter sterke påstander.
  7. Skriv kort. Vi tillater maks ca 1.000 tegn inkludert mellomrom. Lengre innlegg må sendes oss som leserbrev.
  8. Bruk seriøse kilder. Vi sletter innlegg hvor man gjengir og/eller lenker til åpenbare konspirasjonsteorier samt innhold tilbakevist av anerkjente faktasjekkere.
  9. Du må følge norske regler for opphavsrett.

De komplette debattreglene finner du her.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.