Naturkrise eller naturbruk?

Per Olaf Lundteigen stortingsrepresentant Buskerud (Sp)

Per Olaf Lundteigen stortingsrepresentant Buskerud (Sp)

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Numedal er middelalderdalen fra Kongsberg til øverst i Uvdal. Den grønne dalen med kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. En dal som nå blir mer og mer avhengig av hyttebygging og hytteliv. Denne hyttebyggingen blir i enkelte kretser kritisert for å skape en naturkrise.

Rollag kommune har mye natur og lite folk. 3,23 innbyggere/km 2, mens det i Norge er 13,9 innbyggere/km 2. Kommunen har en stor del av Norges største barskogreservat Trillemarka-Rollagsfjell – 156 km 2. Her drives det derved ikke skogbruk.

Folketallet er 1390 innbyggere og har blitt redusert. Hyttetallet er om lag 2300 og øker med mellom 50 og 100 hvert år! Bruk av jord og skog (jordbruk og skogbruk) betyr stadig mindre som grunnlag for arbeidsinntekt du kan leve av. Årsaken er at norsk husdyrproduksjon tuftes mer og mer på skipskjøl fra utlandet på bekostning av plogkjøl i Norge.

Fulldyrka jord er litt over 8km2 og mye drives ekstensivt. Det er historisk få gardsbruk med mjølkeku (4), ei mjølkekuseter i drift og antallet gårdsbruk med ammeku/sau er under 25. Gris og kylling som regjeringa satser på fordi det gir billig kjøtt på importert korn og soya finnes ikke i kommunen.

Bygdas viktigste industriarbeidsplass KA (Kongsberg Automotive) blei nedlagt kort tid etter at hovedkontoret blei flytta til Zürich i Sveits. Alle statlige arbeidsplasser unntatt de som er igjen i Posten og ambulansetjenesten for Numedal er sentralisert vekk til byene. Kommunens offentlige tjenester er av god kvalitet og drives meget kostnadseffektivt av medarbeidere som tar stort ansvar og som har stor myndighet. Samarbeidet mellom Numedalskommunene er omfattende og meget fremtidsrettet.

Rollag er årets trafikksikkerhetskommune sa samferdselsminister Knut Arild Hareide 3. juli 2020. Hyttefolket engasjerer seg til fordel for lokalsamfunnet Veggli og Rollag. Sist i kampen for å beholde en lokal polititjeneste. En lensmannstjeneste som også gjorde en stor forebyggende jobb til en årlig totalkostnad på i overkant av 1 million kroner. Hyttefolket så og ser verdien av levende lokalsamfunn i bygda.

Regjeringa sentraliserte vekk det stedlige politi. Nå kommer politiet «halsende» lenge etter at den kommunale brann og redningstjenesten er på plass for å gi trygghet. Politiets stasjonssjef på Kongsberg, Håvard Revå, har langt færre folk enn før, men må nå også ta seg av folks behov for trygghet i Numedal.

Denne korte oppsummeringa av noen samfunnsforhold viser at hyttefolk og arbeidsplasser knytta til hyttelivet i kommunen er viktig og blir enda viktigere framover med den økonomiske sentraliseringspolitikken som dagens regjering fører. Men hyttebygginga skaper naturkrise sier WWF (World Wide Fund for Nature) og ledende aviskommentatorer i Oslo. Hyttebygging ødelegger naturen er deres overskrift.

Det bygges opp en politisk opinion mot Rollag kommune sin «næringspolitiske rømningsvei» for å sikre bosetting, skole og barnehage med unge familier som arbeider kortreist i bygda. WWF med hovedkontor i Morges i Sveits, 6000 ansatte i over 100 land og nærmere 5 millioner støttespillere globalt har ingen medlemmer, ei heller i Rollag.

WWF sier:

«- At naturkrisen er vår største utfordring fordi det skjer en massiv utrydding av arter.

– Vi raserer det vi trenger for å overleve. 75 % av alle økosystemer på land er betydelig endra som følge av menneskelig aktivitet.

– Vi trenger en avtale for naturen.

– Mer natur må vernes.

-Bli med i den viktigste kampen noensinne. Ha mot til å se naturkrisa i øya. Ha mot til å handle – bli med i kampen. Jeg vil bli WWF-fadder»

Folk i Rollag lever tett på naturen. Om de ikke lever av hva naturen gir, lever mange for naturen. Den historiske linja var forvalteransvaret – bruke naturen på en langsiktig forsvarlig måte. En burde ikke selge ut eiendommen i smått. Men tidligere som nå har knapphet på inntekt eller ønske om mer penger ført til press på naturressursene. Imidlertid har det aldri vært enten eller. Enhver bruk av naturen er til ulempe for noe eller noen. Livet må være et balansert kompromiss. Kloke Rollinger (Rollagsfolk) veit dette. De ser fordelen av jevnbyrdige forhold mellom folk. Derfor ser de ikke bare hyttebyggingas gode sider. Brutale naturinngrep skremmer.

Jeg respekterer synet til WWF. De er i sin fulle rett til å agitere mot det de kaller naturkrise. Men for meg som er utdanna i anvendt biologi og fikk min politiske oppvåkning i debatten om økologi (samspillet i naturen) på 1970 tallet ser jeg det annerledes. For meg er Ivar Aasen sitt utsagn «Ein finn ikkje noko før ein kjem dit det er» ei ledestjerne. All samfunnsforståelse må være forankra i den beste erfaring av folks praktiske liv og deres valgmuligheter.

Et stortingsflertall kan fremme valg som setter økologi og bedre lønnsomhet i langsiktig bruk av naturen i sentrum. Men stortingsflertallet kan også fortsette å legge til rette for å svekke inntektsmulighetene for det breie lag av landbrukets og kystens folk som må bo i distriktet for å forvalte de fornybare naturressursene. Kjøre på videre med risikofylte skatteutsettelser for å øke aktiviteten innenfor olje og gass på norsk sokkel. Presse leiteaktiviteten nordover i Barentshavet i ekstremt sårbare økosystem som er avhengige av matkvalitet på havet. Og så etter at de som har en sterk posisjon i arbeidslivet har fått sin ekstreme vekst i realinntekten kan «avlatspenger» brukes til å ta natur ut av produksjon gjennom et ikke klart formålsdefinert vern.

WWF agiterer mot en naturkrise men ikke for bedre lønnsomhet i en økologisk forsvarlig naturbruk. Her ligger min oppgave i å være en god ombudsmann på Stortinget for unge folk som drømmer om å få bo og virke i Rollag i Buskerud eller på Skjervøy i Troms. Lønnsomheten i økologisk forsvarlig bruk av naturen må fremmes. Det krever store investeringer i bedre fruktbarhet på landbruksarealene, ny teknologi i næringslivet, robuste offentlige tjenester og ikke minst solid praktisk og teoretisk utdanning for å kunne bli sjølstendig næringsdrivende. Det krever tilrettelegging for høyere markedspriser på reine kvalitetsprodukter fra naturen. Allmenngjorte tariffavtaler i landbruk og fiskeriindustri må kraftig forbedres.

Trålerkvoter som ikke leveres til foredlingsanlegg etter forutsetningene må overføres til kystflåten. Ikke noe hadde gledet meg mer enn at naturvernbevegelsen hadde satt diskusjonen om bruken av natur øverst ved kommende stortingsvalg. Dette på en slik måte at vi fikk endret den økonomiske politikken slik at flere og ikke færre kunne leve av det naturen gir. Dette er en viktig del av det grønne skiftet. Hvor forvaltning og foredling av fotosyntesens grønne karbon kommer til heder og verdighet igjen. Da blir det naturlig og nødvendig at flere ungdommer bor tett på naturen i Rollag. Sammen med gjennomføring av en digital allemannsrett som gir fiber til alle husstander – slik vi fikk strømmen i sin tid – vil det kunne legge grunnlaget for et allsidig tjenesteytende næringsliv for dyktig ungdom. Rollags behov for videre hyttebygging blir mindre og vi skaper sammen et mer framtidsretta robust Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken