Det er faktisk helt gratis.

«Å gifte seg i kirken er ofte dyrt», stod det i en NTB-sak i Laagendalsposten onsdag.

Påstanden er sakset ordrett fra et oppslag i avisen Dagen, som normalt er til å stole på i kirkesaker. Denne gangen glapp det imidlertid.

Ja, det er dyrt å invitere 80 gjester til treretters middag i et høytidelig festlokale. Ja, en brudekjole kan koste både skjorta, buksa, sjaketten og slipset. Nei, det er ikke billig å fly slekt og venner til et vinslott i Toscana.

Ja, det koster et tosifret antall tusenlapper å leie inn en fotograf til å dokumentere en hel dag midt i sommerferien.

Alt dette gjelder uavhengig av hvor vielsen finner sted og hvem som gjennomfører den.

Rammen rundt ekteskapsinngåelsen kan koste alt fra ingenting til mange hundre tusen, enten man sier ja i kirken, på rådhuset, på en strand, en fjelltopp eller i moskeen.

Men å gifte seg i kirken, det er gratis. Det er få steder du får så god valuta for ingenting som i Den norske kirke den dagen du gifter deg: Prest, organist og kirketjener er inkludert i den kirken du sokner til.

Jeg har prøvd det selv, og det kom aldri noen faktura.

Selvfølgelig har MF-professor og nestleder i Kirkerådet, Harald Hegstad, et poeng når han påpeker at mange velger kirkevigsel nettopp fordi de ønsker å gjøre mye ut av begivenheten.

Han har nok også rett i at kirkens staselige rammer er et konkurransefortrinn i kampen om brudefolkene.

Forestillingen om at kirkebryllup er dyrt, mens andre bryllup er billige, er seiglivet. Fakta finnes imidlertid lett tilgjengelig på kirken.no/bryllup: «Eit bryllaup i kyrkja kan vere enkelt eller påkosta.»

Og: «Dei kan seia ja til kvarandre med berre prest og forlovarar til stades. Stort eller lite bryllaup – i kyrkja vert livet lagt fram for Gud med bøn om velsigning.»

Det er selvfølgelig primært kirkelige organer og virksomheters jobb å få folk flest til å forstå at kirkebryllup er like gratis som andre former for ekteskapsinngåelse.

Om vi ikke kan regne med drahjelp fra pressen, bør vi i hvert fall kunne forvente at avisene ikke bidrar til å sementere misforståelser blant folk flest.