Gå til sidens hovedinnhold

Nesten halvparten av de unge mellom 15 og 20 år som ble spurt, har opplevd å få negative kommentarer eller reaksjoner etter å ha delt meningene sine.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære Vanessa,

Takk for at du tar opp et viktig tema i Laagendalsposten 16. april.

Du skriver om at flere unge blir utsatt for digital vold, som et resultat av at koronakrisen har satt fart på digitaliseringen. Dette kan være med å begrense unges deltakelse i samfunnet og stilne viktige stemmer. Jeg skriver dette svaret for å si at jeg stiller meg bak bekymringen din. Vi er alle ansvarlige for hva vi ytrer, ikke minst på nett. Dessverre glemmer mange å bruke folkeskikk i kommentarfeltene.

Dersom man ikke ville sagt det samme ansikt til ansikt med noen, burde man ikke da la være å skrive det på nett? Vi trenger å snakke mer om at vi alle må ta ansvar for en bedre ytringskultur, særlig voksne. Det er jo vi som skal sette et eksempel for generasjonene etter oss. I de mange møtene mine med barn og unge, er jeg også blitt fortalt at det faktisk vi voksne som er verst på å vise folkeskikk ved tastaturet.

I disse møtene er unge opptatt av å få frem at de opplever at samfunnsdebatten kan være brutal. Det er steile fronter og som et resultat lar mange være å delta. Tenk på alle de kloke tankene, perspektivene og erfaringene som vi som samfunn kunne lært av, går glipp av. Som en del av ytringskulturkampanjen #Siifra, som jeg lanserte sammen med ungdomspartiene og LNU i 2019, tok Stortinget initiativ til å bestille en undersøkelse for å forstå hvordan unge opplever ytringsklimaet vårt, og hvordan de ser på det å ytre seg.

Den viser at nesten halvparten av de unge mellom 15 og 20 år som ble spurt, 44 prosent, har opplevd å få negative kommentarer eller reaksjoner etter å ha delt meningene sine. Over halvparten av de som har opplevd negative reaksjoner hadde blant annet blitt utsatt for latterliggjøring. Det kommer også frem at mange unge har sluttet å dele meningene sine, eller sier noe annet enn de egentlig mener, fordi de er redd for hvilke kommentarer og reaksjoner de kan bli møtt med.

Latterliggjøring og personkritikk utgjør hovedmengden av de reaksjonene som går ut over det som kan kalles saklige motargumenter. En femtedel av de som har fått negative reaksjoner oppgir at det har vært i form av hets eller hatefulle ytringer knyttet til utseende, kjønn, religion eller hudfarge.

Noen færre har opplevd utestenging, og noen helt få også trusler eller vold. Heldigvis forekommer ikke de alvorligste hendelsene ofte, og de rammer få. Det betyr ikke at vi kan bagatellisere dem. De er dramatiske for de som rammes, og de kan bidra til å holde også andre fra å engasjere seg. Det er et demokratisk problem.

Kjære Vanessa. Du kommer med konkrete forslag til hvordan vi kan forebygge digital vold, både bedre rapporteringssystemer og nye lover for å registrere deltakelse og data. Jeg er glad for å se at du både løfter denne utfordringen på dagsordenen og skisserer forslag til løsninger.

Det er ikke gjort i en håndvending å endre verken atferd eller lover, men begge deler er stadig pågående arbeid. Fortsett å bruke mulighetene du har, både i ungdomsrådet og gjennom mediene for å snakke for saker som du er opptatt av, slik du gjør her. Mobiliser andre rundt deg, ta gjerne kontakt med politikere om problemet og forslagene til løsninger.

Forandring kommer når mange nok mener det samme. Den beste måten å få til endringer er å jobbe for det du tror på. Hold fram med ditt viktige arbeid!

Kommentarer til denne saken