Gå til sidens hovedinnhold

Noen tanker 10 år etter terroren på Utøya og i regjeringskvartalet - hva nå?

Jeg var rådmann i Ringerike kommune 22. juli 2011, og opplevde på nært hold hvilket omfang denne terrorhandlingen hadde for involverte og for det profesjonelle og frivillige hjelpeapparatet. Det satte dype spor, og 10 år etter har jeg gjort meg noen refleksjoner.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Blant annet så erfarte jeg hvor viktig det er å ha beredskapsplanene klare og ikke minst ha øvd på dem i «fredstid». Jeg har hatt langt større fokus og brukte mye mer tid på beredskap, planer og øvelser etter 2011 enn før 2011.

Forholdet til Statlige myndigheter ga også noen utfordringer. De var opptatt av rapportering mens vi var mest opptatt av operativt arbeid. Begge deler er viktig, og det må finnes en balansegang. Det har vi klart bedre under pandemien enn i 2011. Det viser at vi lærer av dyrekjøpte erfaringer.

Mange av konsekvensene for dem som overlevde har vart mange år etter 2011, Der har kommunene vært variert flinke til å følge godt nok over tid. Det kommer tydelig fram i evalueringer. Så fikk vi noen positive opplevelser, som jeg også har opplevd i Kongsberg under pandemien i forhold til hvor mye kraft det ligger i samarbeid mellom ulike tjenester internt i kommunen. Vi leverer enda bedre under press!

Jeg husker rosetogene og slagordene om mer åpenhet og mer kjærlighet i dagene etter 22. juli. Jeg husker AUF jenta som sa at: «Når en mann kan utøve så mye ondskap, hvor mye kjærlighet kan ikke alle vi andre utøve». Jeg husker at jeg var stolt av den måten vi som nasjon håndterte terrorhandlingen på. Jeg tror det sto seg da. Senere er beredskapen forbedret og mange av de tiltakene Gjørv kommisjonen pekte på er fulgt opp av skiftende regjeringer. Kommunene er mer opptatt av beredskap og risikoanalyser og er bedre skodd til å takle ulike kriser.

Men så går tiden, og det snakkes om at Arbeiderpartiet tar offerrollen og Utøya kortet trekkes. Men enda verre er det at det IKKE snakkes og handles. Hvor ble det av debattene om rasisme, utenforskap og ideologiske holdninger de aller fleste av oss ikke vil skal ta plass i samfunnet vårt?

Hvor ble det av endringene i handling?

Fraværet av debatt og handling er det de alle fleste overlevende fra terrorhandlingene 10 år etter trekker fram som vondt og vanskelig i tillegg til at mange har vært og er, utsatt for rasistiske trusler og holdninger. Terrorhandlingene 22. juli 2011 var bevisste terrorhandlinger med et bevisst strategi for å skade en ideologi og et tankesett. Det var ingen gal manns impulshandling. Det var nøye planlagt. Akkurat like nøye planlagt som angrepet på moskeen i Bærum 10. august 2019.

Hvor bevisst det var at statuen av Benjamin Hermansen ble vandalisert 20. juli 2021, er det litt tidlig å si. Imidlertid kan teksten: «Breivik fikk rett» tyde på at det ikke var en tilfeldighet 2 dager før 10 årsmarkeringen for 22. juli, og at det var en rasistisk motivert handling.

Terrorhandlinger i Norge og i andre land i verden viser med all tydelighet at det er krefter som ønsker å bekjempe demokrati og menneskeverdet, og som står for holdninger som ikke er forenlig med demokrati og folkestyre.

Mitt håp er at 10 årsmarkeringen nå vil synliggjøre behovet for en bred og offentlig debatt og aktive og målrettede handlinger i forhold til hvilke verdier og holdninger vi ønsker skal råde, og hvilke verdier vi ikke ønsker i samfunnet vårt.

Måten mange av dem som opplevde tragedien i 2011 på står fram på nå, tyder på den debatten og den endringen kommer. Vi har alle et ansvar for å delta og til å stå opp for å forfekte og gjennomføre det vi tror på.

Vi som arbeider i kommunen og offentlig sektor har et ansvar for å ha god beredskap, gjennomføre gode risikoanalyser og forebygge etter beste evne. Terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya kom inn som et læreplanfestet tema i skolen fra og med høsten 2020. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har det Europeiske Wergelandsenteret og institutt for lærerutdanning ved NTNU utviklet nytt læremateriell som kan støtte opp lærerne i undervisning om 22. juli og lignende hendelser. Dette følges godt opp i Kongsberg. Klasser fra ungdomstrinnet har for eksempel allerede gjennomført undervisningsopplegg på Utøya, Holokostsenteret, 22. juli-senteret og Grini.

Kongsberg kommunes politisk vedtatte verdier er åpenhet, stolthet, raushet og nyskapning. I denne sammenheng er åpenhet for meg en offentlig debatt der man står fram og forfekter meningene sine, ikke en nettdebatt der du er anonym og uforpliktende tømmer deg. Stolthet vil jeg oppleve når vi klarer å få debatten enda mer fram i det åpne, offentlige rom, og ikke minst når handling og atferd viser endring.

Raushet må gjennomsyre debattklimaet. Du skal unngå hets og trakassering hvis du mener noe annet enn andre. Ytringsfriheten er en rett som er forankret i Grunnloven. Den kan utfordre oss, men vi vil ikke være den foruten. Nyskapning kan være at debatten tar en konstruktiv form vi ikke nødvendigvis ser konturene av i dag nettopp fordi vi turte å være modige.

Vi skylder alle som ble angrepet den 22. juli 2011 å stå opp for de verdiene og holdningene vi tror på og ønsker skal gjennomsyre samfunnet vårt. Minst like viktig er det at vi setter visjonen for det samfunnet vi skal overgi kommende generasjoner.


Kommentarer til denne saken