«"Vi kan rett og slett aldri stole på Russland," var overskriften på et debattinnlegg av forsker og oberstløytnant Bjørn Aksel Sund fra Institutt for Forsvarsstudier nylig. Det som før var "rabiate" og "ytterliggående" meninger frontes nå av en viktig del av det norske establishment, her en forsker, med bakgrunn fra forsvaret. Det russer-hatet vi ser i innlegget er massivt og uten håp om endring. Han konkluderer rett ut med at Russland bør knuses. Russland kan ikke eksistere som Russland lenger, på grunn av deres mentalitet, deres tradisjoner, ja, folket i Russland sin egenart må utraderes, for å hindre framtidige imperialistiske krigstokt.» (Fra Rødt-politiker Marielle Leraands Fb-side)

Mens 80% av verdens befolkning har forstått at ansvaret for Ukrainakrigen ligger like mye hos USA/NATO som hos Russland fortsetter vi med våre 100% enøyde, svart/hvite analyser. og hver dag ser og hører vi pompøse menn i uniform som er eksperter på krig og som kan fortelle oss hva Putin tenker og nok vil gjøre nå, og hvordan Vesten vil «svare». Hvordan skal det bli fred når vi bare snakker om krig?

Våre media rapporter ikke at verden rundt oss utarbeider det ene forslaget etter det andre til en diplomatisk løsning. I juli/august kom det en oversikt over forslag til fredsløsninger, utarbeidet av Tyske Leger mot atomvåpen (IPPNW). Det var Minsk II-avtalen og "Normandie-formatet", Ti-punkts plan fra Istanbul, Italias fredsplan, Internasjonal arbeidsgruppe i Vatikanet, og Russisk utkast til kontrakter om sikkerhetsgarantier desember 2021. I tillegg mange diplomatiske initiativ, fra FN og fredsforskere. Norge har også vært med på å fremme et fredsinitiativ i FN, men gjør ikke noe for å følge det opp. Tvert imot. Det norske hylekoret om mer våpen støttes av alle politiske partier unntatt lille Rødt, og knapt nok har vi hørt om noen av disse fredsinitiativene.

USA/NATO motarbeider dem, og aksepterer bare en «militær seier», der Russland skal ydmykes og ødelegges. Å forlenge krigen har blitt en solidarisk handling, selv om flere hundre mennesker dør daglig. I følge vestlige og ukrainske medierapporter var den britiske statsministeren Boris Johnsons besøk til president Volodymyr Zelenskyi i Kyiv 9. april 2022 medvirkende til å bryte forhandlingene som da var godt igang med Russland. Britiske Guardian skrev den 28. april 2022 at Boris Johnson hadde krevd at den ukrainske presidenten «ikke gir noen innrømmelser til Putin». Ukraina og Russland hadde et forhandlingsgrunnlag på bordet, det innbar en tidsramme for at alle stridspørsmål skulle bli løst, men det blei kullkasta av NATO og USA.

Det siste initiativet til fredsløsning kom nylig, fremsatt i FNs Generalforsamling av Mexico, som ønsker å bidra i forhandlinger sammen med paven, den indiske statsministeren og FNs generalsekretær. Får vi høre om det? Blir det satt ut i livet?

Den tyske fredsforskeren Friedrich Glasl sier: «I tider med økt spenning bør direkte kommunikasjon mellom partene i konflikten aldri forlates. Ved indirekte kommunikasjon er det fare for at eskaleringen drives av feilinformasjon, forvrengninger, misforståelser og insinuasjoner. I tillegg er det viktig at nøytrale og alliansefrie stater peker på mulige skader av en ytterligere eskalering av Ukraina-krigen frem mot atomkrig.» Ønsker NATO/USA 3.verdenskrig, ført med atomvåpen? Hva vil «en militær seier» egentlig innebære? Hva gjør Putin når Russlands eksistens trues?

Det er fredsforskere og andre kloke mennesker vi trenger nå, som forstår at det kan ikke bli fred før vi sitter ved bordet og ser vår motstander i øynene og ser at også han er et menneske, med legitime behov som må møtes på halvveien. Mange har skjønt dette, også i Norge, men hva gjør vi med dem? De svartelistes og boikottes og anklages for «krigspropaganda og brudd på folkeretten» Kun krigshisserne slipper til. Et eksempel er professor Glenn Diesen, norsk statsviter og spesialist på russisk utenrikspolitikk og geopolitikk. I stedet for å lytte til hans ekspertise stenges han ute fra debatten. «Meningsmotstandere sensureres og kanselleres», sier Diesen. Blir det gode refleksjoner og debatt av sånt? Blir det fred?

Som kjent er årets fredsprisvinner nylig annonsert. I følge Alfred Nobels testamente skal prisen gå til den ”som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser”. Men det gjør den sjelden eller aldri, nedrustning og fredskongresser er ikke populært i NATO-landet Norge, og aller minst i år. Prisen ble tildelt to menneskerettighets-organisasjoner, en i Russland og en i Ukraina, og en menneskerettighetsaktivist i Hvite-Russland. Prisverdige alle sammen, men ikke for denne prisen. Politisk korrekte derimot, med et spark til Putin, og som vanlig i tråd med USA/NATOs ønsker. Vi har til alt overmål fått en fredsprisvinner som ber om VÅPEN. I et intervju nylig sa lederen for ukrainske Center of civil Liberties, Oleksandra Matviichuk : «Hva vi trenger i dag er mer våpen». Nobel snur seg i grava. Hvordan skal det gå med oss, hvor er vi på vei?

Jeg avslutter som jeg starta, med Marielle Leraand:

«Vi må kreve at regjeringa forkaster våpenstrategien og penser inn på det eneste farbare sporet som heter: Våpenhvile og forhandlinger.

Norge KUNNE nemlig stilt seg til disposisjon som FREDSMEGLER, i stedet for som USA-lojal KRIGSHISSER som vi gjør når vi sender inn stadig flere og tyngre våpen.

Eller er det bedre å fortsette å:

Ikke våge noe. Ikke si noe?

Bare la "send mer våpen" ikke møte motstand?

Følge USA, om det så er ned i en massegrav?»