(Drammens Tidende)

[Kvinnheringen]: På kanskje en av de vakreste plassene på Varaldsøy bor Jan Magnus Kjærevik. Uten særlig med naboer rundt seg har han utsikt rett ut mot Hardangerfjorden, som på denne sommerdagen er helt asurblå. Men snur en hodet 90 grader møter en et annet syn. Huset til den 74 år gamle mannen er så falleferdig at det snart er mer mose enn maling på veggene. Det er så falleferdig at Jan har blitt nødt til å flytte inn i en arbeidsbrakke to meter fra inngangsdøren. Han har ikke råd til å fikse det, påstår han.

– Hva skal jeg med hus? Ti år til så er jeg vel ferdig, eller pleiepasient på en hjem, sier Jan, som kaller det å være «realistisk».

Han vil heller sitte i en godstol på et sykehjem og lese kontoutskrifter, enn å pusse opp huset sitt for å bo der.

Det er på grunn disse kontoutskriftene vi er her i dag. For 20 år siden investerte Jan to millioner i aksjemarkedet. Nå er summen en helt annen – Jan er i dag god for 25 millioner kroner. Han sier det startet med skattemotivering og dårlig rygg.

Da han ødela ryggen kunne han ikke gjøre annet enn å ligge strak ut. For å få tiden til å gå begynte Jan å lese blader og aviser som Kapital og Dagens Næringsliv (DN).

– Men DN ble for dyrt, så nå er det bare bladet Kapital jeg les, skyter han inn mens han prøver å forklare hvordan aksjemarkedet fungerer til to heller uvitende journalister.

BT skrev om Jan Kjærevik i juli 2017.

Urolege tider

Jan venter på oss i nedkjørselen til huset sitt. Det tar ikke mange sekunder før han sitter i baksetet, flekker opp dokumentmappen, og slenger et regneark fullt av store summer på armlenene til dem i førersetet.

– Her kan dere se at jeg har gått 500.000 i minus siden januar. Sannsynligvis er det tap i juni også, sier Jan.

Han har alle pengene investert i Skagen, et stort internasjonalt aksjefond med mye interesser i Østen. Det er visst uro i fondet om dagen. Trump og det nye tollsystemet hans skaper redsel blant aksjonærene. Men Jan har valgt å være en «isbjørn» – holde seg helt i ro, som han så fint sier selv. Likevel sitter han klar til å trekke seg ut hver eneste våkne øyeblikk, forteller han.

– Når du skal hoppe av må komme som lyn fra klar himmel. Flagger man hva man skal gjøre, får en markedet mot seg.

På disse tyve årene har Jan lært seg mye om aksjeverdenen. I tillegg til å være en trofast Kapital-leser, har han lært av å lyttet til folk som jobber med aksjer og har ønsket å få kloen i pengene hans.

– Jeg går på møter, drikker kaffe og hører på hva de sier og tilbyr. Så takker jeg nei og går min vei. Det er god undervising, mener Jan.

I motsetning til andre med samme yrke, som gjerne sitter og følger kursene via en datamaskin eller mobil, får Jan en oppdatering hver fredag fra naboen. Han selv er en digital analfabet, som ikke eier noe annet enn en mobiltelefon.

Kunne tapt alt

At Jan i dag sitter med 25 millioner kroner på bok, har nok mye å gjøre med at han har is i magen, og en dose flaks. Han har flere ganger vært nær å investere i selskap, som i ettertid har gått på en kraftig smell. Et av de var Terra Securities, som ble dømt til å betale 93 millioner kroner i erstatning til kommuner rundt om i landet 2. juli i år.

– Jeg var like før å signere kontrakt med Terra, men så leste jeg et oppslag om dem i avisen, og tenkte at jeg burde ventet og se. Rett etterpå smalt det, sier Jan, som legger til at han har vært gruelig nær slike bommerter flere ganger.

Aksjemarkedet er et risikospill, og Jan legger ikke skjul på at det er mye svindel i bransjen. Likevel holder han ut. Men pengene han tjener, rører han ikke. Det er fornøyelsen med å se at summen vokser, som gjør at han fortsetter. Selv lever han enkelt, nesten litt primitivt om en tar litt i.

Ikke kan han bo i huset sitt, da han ikke vil bruke penger på å pussa det opp. Og med den summen han har på konto kunne Jan levd på hummer og kaviar hver dag. Men den gang ei.

– Favorittmaten er erter, kjøtt og flesk, seier Jan.

Han snakker om favoritt-boksematen. Han spiser ikke annet. Han har aldri vært kokk, er unnskyldningen. Og da han ser to par øyer blir sperret opp ved svaret hans, legger han kjapt til at det er kostbar hermetikk han snakker om.

– Den koster hele 70 kroner, og varer i flere dager.

Han eier ikke bil, det er heller ikke noe han vil ta seg råd til. Og så unner han ikke staten de avgiftene. Da vi prøver å diskutere mot, og ramser opp ting han kunne brukt formuen på, kommer han med en lekse om at man må sette ting i perspektiv, og alltid regne prosent.

– Har du 4.000 slike som meg, så har du like mye penger som én person – John Fredriksen – det er mye penger.

Saken fortsetter under bildet.

 

En heldig nabo

I løpet av en måned bruker Jan 2–3000 kroner på mat og klær. Men han er ikke helt sikker, han styrer nemlig ikke økonomien sin selv. Han bryr seg bare om de store summene. Det er naboen som tar seg av de små «ubetydelige». Naboen handler mat og betaler strømregninger til Jan.

– Bruker han pengene opp, taper han på det selv.

For 74-åringen har ikke egne barn, eller kone. Han har én bror, men de har ikke vært på talefot på 20 år. Dermed har ikke Jan slekt han vil gi millionsummen til den dagen han takker for seg. Det er naboen som er arvingen.

– Jeg får jo ikke pengene med meg, så da må jeg gjøre noe med de, seier Jan.

Det han håper på er at naboen skal fortsette å øke formuen. Investere i aksjer, og følge kursene med falkeblikk. Vi prøver oss en gang til på en diskusjon – hvorfor ikkje gi noe til lokalsamfunnet eller velferd?

– Et godt prinsipp er å aldri gi bort penger. Jeg støtter lokalsamfunnet ved å skatte, kommer det kort og presist tilbake.

Etter en god time takker vi for oss. Naboen er reist på ferie, så Jan er nødt til å vente på de ukentlige kursene. I mellomtiden skal han gjøre som han pleier – hogge ved og fóre naboen sine dyr.

På fergen tilbake er vi enige om at måten millionæren Jan Kjærevik lever på er unik. Han må være den rikeste «gnitaluso» vi har hørt om.