På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Forbruksforskningsinstituttet SIFO sammenlignet norske, svenske og nederlandske butikker. Utgangspunktet er en delrapport om vareutvalg i norske og svenske butikker som ble presentert for det norske Matkjedeutvalget i 2011.
SIFO-utvalget har avdekket at vareutvalget i en norsk gjennomsnittsbutikk er på 60,9 prosent av en svensk butikk og 66 prosent av en nederlandsk butikk. Norge har generelt et prisnivå som er 56 prosent over snittnivået i EU-landene. For mat og alkoholfri drikke ligger vi hele 63 prosent over snittet.
Kjent material
– Dette er kjent materiale og bekrefter de bekymringene vi har om konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet til Nettavisen Økonomi. Han har studert den norske dagligvarebransjen i mange år.
Utvalget konkluderer med at Norge har mange butikker i forhold til befolkningstallet. Det gjelder både i Norge totalt, men også i alle regionene, inklusive Oslo. Instefjord sier vi har for mange butikker i byene som sliter med dårlig omsetning.
Saken fortsetter under bildet
– Det er 300 butikker i Oslo, men bare 120 butikker i Stockholm. Vi har for mange like butikker i byene. Nærbutikkene er viktige for folk, men mange små butikker i gangavstand gir liten omsetning og et begrenset vareutvalg i hylla, sier fagdirektøren.
Halvparten av de norske butikkene er i mellomstørrelsen 400–999 kvadratmeter, kun et fåtall er over 1000 kvadratmeter. Og i mellomstørrelsen er vareutvalget i norske butikker like stort som i tilsvarende store nederlandske butikker. Utvalget er på 83,5 prosent av det vi finner i mellomstore svenske butikker.
Dårligst i nord
Ikke overraskende henger vareutvalget tett sammen med kundegrunnlaget. Derfor har butikkene i Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet betydelig mindre vareutvalg enn butikkene på Østlandet.
Folk i nord har den aller største grunnen til å klage. Her er vareutvalget dårligst, og da spesielt innenfor ferskvarer og kjølevarer. Men når det gjelder utvalget av sukkervarer og sjokolade, er nivået nesten det samme over hele landet.
Sammenlignet med Sverige kommer de norske butikkene best ut i hovedgruppene drikkevarer og fersk mat. Sistnevnte omfatter i denne undersøkelsen produkter som ferskt kjøtt, fisk og brød, men ikke frukt og grønt.
Bra på frossenpizza
I de tolv varegruppene SIFO har sett på i sammenligningen med Sverige og Nederland, kommer de norske butikkene best ut på frossen fisk og frossen pizza.
For begge disse varegruppene har de typiske norske mellomstore butikkene flere produkter enn de tilsvarende svenske og nederlandske butikkene. Dette, til tross for at frossen mat er en av varegruppene med minst utvalg i Norge sammenlignet med Sverige.
Norgesgruppen mener SIFO-undersøkelsen ikke er helt relevant.
– Utvalget utelukker varegruppene som går best i Norge, og det ser på det totale vareutvalget i den enkelte butikk. Men det er det ingen kunder som forholder seg til, sier Bård Gultvedt, som er direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt.
– Når det er sagt, ønsker vi selvfølgelig å tilfredsstille kundene, så vi ikke mister jobbene våre, fortsetter han.
Sammenlignbart
Selv legger Norgesgruppen mer vekt på en rapport fra Menon Economics, som første gang ble utgitt i 2016, men som nå er oppdatert. Rapporten tar for seg vareutvalget i like store butikker på sammenlignbare steder i Norge og Sverige.
2016-undersøkelsen konkluderte med at Meny-butikker innenfor viktige ferskvarekategorier har et større og bedre vareutvalg enn i tilsvarende Hemköp-butikker. Hemköp regnes som en sammenlignbar kjede i Sverige.
For varegruppene fisk og skalldyr var det for tre år siden 114 varelinjer i Meny, 41 i Hemköp. Meny kunne tilby 143 varelinjer av ferskt kjøtt, Hemköp 92. Totalt mener Gultvedt at den svenske gjennomsnittsbutikken i 2019 har 4 prosent flere varer, mot 7 prosent flere i 2016.
– Utviklingen går i riktig retning, sier han.
Klart mindre
SIFO-utvalget kom som nevnt over til forskjellige butikkstørrelser i Norge og Sverige. I 2016 beregnet Menon Economics at gjennomsnittsbutikken i Norge var på 677 kvadratmeter, mens den var på 1015 kvadratmeter i Sverige.
Analyseselskapet konkluderte den gangen med at en lik butikkstruktur i Norge og Sverige ville ha medført at flere norske dagligvarebutikker måtte la lagt ned. Uten store endringer i bosettingen ville det ha ført til økt avstand til butikken og redusert lokal tilgang på dagligvarer i mange områder.
Amanda (8) ble bitt av hoggorm og moren hadde ikke dekning på telefonen: – Jeg skrek og gråt