Gå til sidens hovedinnhold

Ny fremtidsmodell for omsorgsbygg - Edvardsløkka bo og aktivitetssenter

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Verdigrunnlag, organisasjonskultur og rom- og funksjonsprogram:

Rådmannen har lagt fram, til politisk behandling, oppstart, drift og finansiering av nye Edvardsløkka bo og aktivitetssenter. Som det framkommer i saken er formålet med bygget «det moderne sykehjem» med moderne, ett-roms leiligheter med universell utforming. Hjelpemidler og velferdsteknologi vil være supplementer som støtter opp om selvstendighet og mestring. Alle skal være trygge for sitt privatliv og selv velge sosialt fellesskap og aktivitet med andre beboere i dagligstuer og spisestuer hvor det bl.a legges opp til felles bespisning. Brukergruppen vil være eldre med behov for den trygghet og bistand som ligger i omsorgsbolig som er tilsluttet heldøgns bemanning.

Ny modell er en alternativ løsning til omsorgsbygg som er forenlig med fremtidens behov og etterspørsel. Slik at kommunen kan ivareta sitt ansvar for tilbud om omsorgsplass. Jeg tillater meg å peke på at omsorgsbygget innebærer, på alle måter, en endring av historisk tradisjonell institusjonskultur. Den nye modellen for sykehjem har som konsekvens at gammel praksis vil og må endres. Ny modell har i større grad enn sykehjem et fokus på å være beboers hjem, på retten til bokvalitet hele livet – «leve hele livet» - og mulighet for selvstendighet og valgfrihet, også personøkonomisk. Dette samtidig som behovet for helsehjelp skal ivaretas forsvarlig og på en optimalt kvalitativ måte.

På flere måter skal det «lages en ny tjeneste», samtidig som verdifullt og helsefaglig kunnskapsgrunnlag og erfaringskompetanse skal videreføres. Det vil derfor være vesentlig for å lykkes med ny modell at oppstart og de første års drift gjennomføres som et endringsprosjekt. Suksesskriteriet er at ansatte og ledere, helt fra oppstart, får et felles verdi- og kunnskapsgrunnlag for daglig fungering i omsorgsbygget.

Jeg kan ikke unngå å peke på at prosjekt og prosess kan, med stor fordel, få bistand fra ekstern og objektiv forskningskompetanse. Dette vil gi et nødvendig kunnskapsgrunnlag for kommunestyret og helse og omsorgsNorge for fremtidig utvikling.

«Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve!

Det viktige med hvordan vi bor er hvordan det lar oss leve,

hvordan det påvirker dag etter dag som legger seg til våre liv».

Budsjettmodell og bemanning:

Det heter videre i saksframlegg til politisk behandling at bistandsnivået til beboerne vil tilpasses individuelt. Fra kun praktisk bistand kombinert med den tryggheten som ligger i at det er tilgang på helsepersonell hele døgnet, til omfattende helsehjelp hele døgnet. Det står imidlertid videre at ved beregningen av personellkostnadene for Edvardsløkka er det tatt utgangspunkt i budsjettfordelingsmodell som er etablert for sykehjemmene. Dvs bruken av pleiefaktor. Samtidig stadfestes det at beboerne vil ha individuelle vedtak om tjenester og personalressurser vil også derfor måtte ses i sammenheng med enkeltvedtakene.

Viser til leserbrev fra meg av 13.04.2021: «Ikke nå igjen» - Ho strategiprosjekt og pleiefaktor». Jeg tillater meg igjen å poengtere at det er en direkte kollisjon, faglig, ledelsesmessig og kulturelt, mellom en standard pleiefaktormetode for budsjettering/planlagt bemanning og budsjettering etter fakta behov for helsehjelp/det faktiske bemanningsbehovet. Konsekvensen er at det som oftest er og blir store avvik mellom planlagt bemanning (pleiefaktor) og det faktiske behovet (lovregulert, individuelle behov).

Sikkert er det at denne avviks- og splittede situasjonen er til svært stor frustrasjon og utmattelse både for ansatte og operative ledere i daglig virksomhet. For administrativ og politisk ledelse som helhet bør det være et stort tankekors at det med dagens budsjetteringsmetode ikke er løpende oversikt i kommunen over brukernes fakta behov for helsehjelp. Tilgang til slik ledelsesinformasjon (LIS) bør være en selvfølge, på samme måte som regnskapsrapporter. Fra 2018 inngår opplysninger om brukerne behov for helsehjelp (selvsagt anonymisert og oppsummert) i forskrift for Kommunalt pasient- og brukerregister (KRP). Formålet er at dette skal gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering, kvalitetsforbedring og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Informasjonsteknologi, elektronisk pasientjournal og digitale verktøy (til kvalitetssikring) gir i dag alle muligheter for å komme videre. Når noe er feil og viser seg å være feil i ti-år etter ti-år, da bør det være på tide å finne alternative løsninger

Med omsorgsbygget på Edvardsløkka, etter ny modell for sykehjem, er denne del av Helse og omsorg i et endringsprosjekt. Det er derfor selvsagt svært nærliggende å peke på at kommunen bør benytte denne endringssituasjonen til også å høste erfaring i et systematisk forsøksprosjekt som innebærer å bemanne Edvardsløkka etter budsjettmodell for brukernes faktiske behov/enkeltvedtak. Mange kommuner har allerede høstet erfaringer som nå Kongsberg kan dra nytte av i et budsjetterings- og bemanningsprosjekt for Edvardsløkka. En kommer ikke videre uten å forsøke alternative løsninger.

Avslutningsvis. Med ny modell for omsorgsbygg sammen med en ny budsjett- og bemanningsmodell etter brukernes faktiske behov for helsehjelp, vil det være svært stor sannsynlighet for at Kongsberg vil kunne stå i første rekke for å rekruttere og beholde helsepersonell. Viser til Lp-artikkel 22.04.2021 om den modige sykepleieren Vigdis, «Nådeløst oppgjør med jobben hun elsker». Vigdis har selvsagt helt rett når hun etterlyser at beslutningstakere rydder i systemsvikten. Selvsagt er det et administrativt og politisk lederansvar som Kongsberg kommune nå har alle muligheter til å ta ved å høste prosjekterfaringer fra Edvardsløkka for framtidig utvikling.

Masse, masse lykke til!

Kommentarer til denne saken