(Romerikes Blad)

50-åringen er både eier og daglig leder av restauranten Pronto Pizza. Lørdag dukket det opp et brev i postkassa som virkelig fikk Hamza til å sperre opp øynene.

Fra Telenor kom det en regning på 30.427 kroner for tre telefoner av typen iPhone X, samt AirPods trådløse hodetelefoner til samtlige. Problemet er at Hamza aldri har bestilt tingene.

– Noen har brukt mitt navn og firmanummer til å bestille disse i nettbutikken til Telenor, sier 50-åringen fortvilet.

Nå sitter han med en gigantisk regning og seks SIM-kort som svindleren har registrert på like uvitende personer. Da han mandag troppet opp på Coop Extra Brånåsen for å hente telefonene som var bestilt i hans navn, var han for seint ute.

– Noen hadde vært der 2. oktober og hentet ut pakken. Jeg skjønner ikke hvordan de har kunnet levere ut den, uten noe form identifikasjon. Det virker altfor lettvint.

Politianmeldt

– Vi følger våre faste rutiner og utover det ønsker jeg ikke å kommentere denne saken, sier butikksjef ved Coop Extra Brånåsen, Anja Bye.

Tirsdag formiddag var Hamza på Lillestrøm politistasjon og anmeldte saken.

– Jeg blir veldig forbanna over det som har skjedd. Nå håper jeg politiet kan finne ut hvem som står bak, så dette ikke skjer med andre også. De som gjør sånne ting må stoppes, fastslår 50-åringen.

Han forteller om et stort sjokk da han lørdag oppdaget den høye regningen fra Telenor.

Faresignaler for ID-tyveri

Vær våken for signaler som tyder på at du er utsatt for ID-tyveri. Det er viktig å oppdage ID-tyveri så raskt som mulig for å begrense skaden.

  • Du mottar regninger for produkter du selv ikke har bestilt
  • Faktura for kredittkort inneholder ukjente transaksjoner
  • Du mottar bekreftelse på kreditt eller kredittramme uten å ha spurt om det
  • Du mottar varsel om adresseendring
  • Du mottar telefon eller brev om kjøp du ikke har gjennomført
  • Du mottar gjenpartsbrev etter kredittsjekk uten selv å ha initiert det
  • Kontroller nøye hvis du får adressert post du ikke forstår grunnlaget for, for eksempel en faktura, et avtaleforslag, etc.
  • Kontroller kontoutskrifter fra dine bankkonti, og si fra til banken om det er ukjente transaksjoner

Kilde: Nettvett.no

– Dette er ikke morsomt å oppleve. Jeg blir skremt over hvor lett det er å utnytte andre sin identifikasjon. Nå får jeg bare vente på politibehandlingen av saken og håpe på det beste. Jeg betaler i hvert fall ikke regningen.

– Er for lett

Ekspert på ID-tyveri i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), Ole Anders Ulsrud, blir ikke veldig overrasket da han hører om opplevelsen til Hamza.

– Det er dessverre ikke en unik historie. 61 prosent av dem som har blitt utsatt for ID-tyveri de siste to årene har blitt misbrukt gjennom kjøp på nettbutikk. Det er for lett å svindle noen på denne måten. Enkelte steder holder det nærmest med kun informasjon som ligger åpent på nett og kanskje en falsk e-postadresse. Har man personnummer eller et organisasjonsnummer kommer man enda lenger. Hvis personen som utfører svindelen også ringer virksomheten hvor han handler for å få sporingsnummeret til pakken, så henter de den ut før personen som blir svindlet for beskjed om at pakken er levert, sier Ulsrud.

– Må ta større ansvar

Det kan virke som det er nettopp det som har skjedd i Hamza sitt tilfelle. Når det kommer til post i butikk er det ofte lett å kvittere ut en pakke uten å vise identifikasjon.

– Mange steder trenger man bare å si navnet på mottaker av pakken, og så kreves det en underskrift. I praksis kunne jeg hentet en pakke som sto på deg bare jeg har en hentekode. Jeg kunne også signert med ditt navn, uten at det blir oppdaget av dem som jobber i butikken, sier Ulsrud.

Han mener særlig nettbutikkene bør ta et større ansvar når det kommer til å unngå ID-tyverier.

– Mye av ansvaret ligger definitivt hos dem. Dessverre er det for mange nettbutikker som ikke har sikkerhetsmekanismer som gjør at de er sikrere på hvem de utfører handelen med, fastslår Ulsrud.

Slik forebygger du identitetstyveri

På internett:

  • Ikke oppgi personlig informasjon til ukjente over Internett, på telefon eller e-post uten at det er du selv som har initiert det.
  • Klikk aldri på linker i e-post for å legge inn personinformasjon på siden du kommer til. Skriv heller inn adressen du kjenner fra før.
  • Legg aldri igjen personinformasjon hos bedrifter du ikke vet nok om.
  • Sikre dine kontoer for epost og nettsamfunn med totrinns-pålogging der det er mulig, eventuelt med sikkerhetsspørsmål og alternativ epostadresse.
  • Sjekk om forbindelsen er kryptert når du skal legge inn persondata, som f.eks kredittkortnummer, navn og e-post adresse.
  • Unngå bruk av debetkort. Kredittkort tilbyr vanligvis et visst nivå av beskyttelse mot identitetstyveri og kan begrense summen du vil bli ansvarlig for å betale i forbindelse med et misbruk. Debetkort tilbyr ikke denne beskyttelsen, og fungerer slik at beløpet trekkes umiddelbart fra din konto. Dette gjør at gjerningspersonen kan tømme bankkontoen din helt før du oppdager noe mistenkelig.

Fysiske tiltak:

  • Bruk digitale postbokser og løsninger som digipost, E-boks samt avtalegiro og e-faktura. Man bør også velge “digitale” dokumenter dersom dette er mulig. Dette gjør at du i liten grad vil motta post i din postkasse med opplysninger som gir stor verdi for en ID-tyv.
  • Lås postkassen din for å hindre tyveri av personopplysninger som kommer i posten.
  • Riv i stykker eller brenn dokumenter som inneholder personopplysninger.
  • Begrens antall kort og personopplysninger i lommebok og vesker.

Kilde: Netvett.no