Staten bruker PR-millioner på Gunhild Stordalen-dietten: – Ren indoktrinering

PR-KAMPANJE: Gunhild Stordalens EAT samarbeider i et PR-prosjekt med staten for å påvirke folks holdninger. – Ren indoktrinering, sier professor emeritus Odd Magne Harstad (innfelt).

PR-KAMPANJE: Gunhild Stordalens EAT samarbeider i et PR-prosjekt med staten for å påvirke folks holdninger. – Ren indoktrinering, sier professor emeritus Odd Magne Harstad (innfelt). Foto:

Av

Gunhild Stordalens «baby» får kraftig drahjelp av staten.

DEL

EAT Foundation som ble grunnlagt av Gunhild Stordalen har skapt både begeistring og kontrovers. Etter nye anbefalinger hvor kjøttforbruket for nordmenn skulle kuttes dramatisk, ble det mye krangel i norske avisspalter.

Den mektige organisasjonen har skapt store avisoverskrifter og fått med seg flere fagfolk da de lanserte rapporten fra EAT Lancet-kommisjonen.

Med seg på laget har også Gunhild Stordalens fått med seg den norske stat til å bla opp millioner for å påvirke nordmenns holdninger.

Fire mill. til PR

I et prosjekt som kalles Matdugnaden har Folkehelseinstituttet og EAT gått sammen om et prosjekt med dette hovedmålet:

«Hvordan kan vi få den norske befolkningen til å spise sunt og bærekraftig».

Prosjektsamarbeidet kommer etter at Gunhild Stordalen som er sjef for EAT, og direktør for Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg skrev en kronikk sammen i 2018.

Der tok de to toppene til orde for å sikre bedre helse, og at matproduksjonen må være bærekraftig for jorden. Spesielt fremhevet de at sukkeravgift fungerer, og at myndighetene må styre hvordan og hva nordmenn spiser.

«Myndighetene må ta i bruk hele skalaen av virkemidler, endre holdninger, samarbeide med matindustrien, regulere bruke skatt og avgifter ...» skrev kronikkforfatterne.

Et år etterpå ble det lagt fire millioner kroner på bordet og utlyst en holdningskampanje.

«Dette prosjektet ønsker å utforske hvordan et land som Norge kan få den gjennomsnittlige innbygger til å endre kostholdet fra å være kilde til de store helse- og miljøproblemene, til å gjøre riktig kosthold til en del av løsninger», skrev FHI og EAT.

Det var PR-byrået Comte Bureau som vant anbudet.

Avtalens tekst er tydelig på at det er folkets holdninger som skal endres.

– Sammen ønsker FHI og EAT å utforske hvilke faktorer som har størst påvirkning på befolkningens matvaner og hvilken type tiltak som i sum vil ha størst positiv effekt på å endre matvaner i sunn og bærekraftig retning.

– Ren indoktrinering

Men det er langt fra noen enighet om at det er EAT-dietten som er det beste for Norge.

En av dem som har kritisert EAT-dietten kraftigst er professor emeritus Odd Magne Harstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Dette er et rent indoktrineringsprosjekt, sier Harstad til Nettavisen.

KRITISK: Professor emeritus Odd Magne Harstad ved NMBU er sterkt kritisk til EAT-dietten og det tette samarbeidet mellom staten og EAT. Foto: NMBU

KRITISK: Professor emeritus Odd Magne Harstad ved NMBU er sterkt kritisk til EAT-dietten og det tette samarbeidet mellom staten og EAT. Foto: NMBU

Han utdyper at det er meget betenkelig at staten inngår et slikt samarbeid med en aktør med en klar interesse uten å ta med andre aktører som kan balansere samarbeidet.

– Det er veldig mange ting med dette samarbeidet som er veldig betenkelig. De sier at FHI og EAT har samme målsetning. Det er det god grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved, sier han.

Han har sammen med kollega Linda Aas skrevet en rapport om konsekvensene av å legge om til EAT-dietten.

– Hva er problemet med EAT-dietten?

– Det som er hovedproblemet er at det vil gå alvorlig utover norsk matproduksjon, dermed vil det få store konsekvenser for vår matsikkerhet. Det er vel det aller viktigste.

Ifølge Harstad er det et stort problem at storfe og andre husdyr ikke er del av EAT-dietten, og dermed vil ikke store deler av landbruksarealet i Norge kunne utnyttes. Det vil føre til at Norge gror igjen.

– Det er viktig at Norge ikke gror igjen, og EAT-dietten kan bidra til det. Med grensene EAT setter for kjøttforbruk er det klart at både sauen og en god del storfe skal ut. Det er bare de som i praksis kan utnytte grasarealet. En slik omlegging vil få store konsekvenser for biologisk mangfold, for eksempel, sier den pensjonerte professoren.

– Uproblematisk

Folkehelseinstituttet svarer selv at de er veldig fornøyd med samarbeidet. De statlige midlene er kommet via noe som kalles «Stimulab», som er øremerkede midler for å løse det som kalles «wicked problems» i offentlig sektor.

– Vi har landet på å fokusere på offentlige innkjøp, det vil si prøve å bidra til at innkjøpsordningene i det offentlige får en tydeligere helse- og bærekraftsprofil, sier forskningssjef Helle Margrete Meltzer til Nettavisen.

Hun er prosjektleder for samarbeidet med EAT som kalles «Matdugnaden».

– FHI og EAT samarbeider fordi vi har flere felles mål, blant annet å utforske hvordan et land som Norge kan endre kostholdet fra å være en kilde til de store helse- og miljøproblemene, til å gjøre riktig kosthold til en del av løsningen, sier Meltzer.

Artikkeltags