– Farlig aversjon hos politiet

En puck inneholder 30 sprøytespisser. FOTO: STIG ODENRUD

En puck inneholder 30 sprøytespisser. FOTO: STIG ODENRUD

Arild Knutsen, leder i foreningen for human narkotikapolitikk, mener politiets holdninger mot rusmisbrukere er uheldige.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Laagendalsposten i en hel måned for KUN 1 kr!

Ifølge Laagendalsposten misliker Arild Nonstad i politiet at Kirkens Bymisjon deler ut sprøyter til narkomane. Aversjonen illustrerer de uheldige holdningene som politiet ofte møter rusavhengige mennesker med.

Politiets jobb er å undertrykke brukere av andre rusmidler enn alkohol. De skal fratas rusmidlene og påføres straff. Enten i form av bøter eller i form av fengsel, uavhengig av om midlene brukes til rekreasjon eller for å stimulere en avhengighet. Politiets jobb er kort og godt å praktisere nulltoleranse mot samlebetegnelsen narkotika.

Det skapte sterk motstand den gangen noen, på slutten av åttitallet, foreslo utdeling av sprøyter. Her driver myndighetene med jaging og straffing, helt opp til livstidsstraff, og så skal det komme noen og hjelpe med å legge til rette for narkotikabruk? Majoriteten var forferdet. Men evidensen var klar: Sprøyteutdeling forebygger både smittesykdommer og skader.

LES OGSÅ: Har delt ut over 6.000 sprøyter

Siden den gang har vi også fått legalisert metadon og Subutex, som nå deles ut gratis til mer enn 6.000 pasienter og i tillegg er det et sprøyterom i Oslo imens stortingspolitikerne diskuterer både avkriminalisering av narkotika og utdeling av heroin.
Verden går fremover, men sakte. Alle tiltakene ble først oppfattet som forferdende, fordi de står i kontrast til straffepolitikken, men med evidens på heldige resultater har tiltakene blitt svært omfattende og uunnværlige.

I Stavanger deles det ut 60.000 sprøyter hvert år. I Tromsø: 70.000. I Trondheim: 200.000. Bergen 550.000. Og i Oslo deles det ut 2.5 millioner sprøyter hvert år. Dette tilsvarer 6.900 sprøyter hver dag i hovedstaden.

Praksisen tilhører skadereduksjonstilnærmingen, som har en egenartet pragmatisme ved seg. Man møter brukeren med anerkjennelse av det faktum at vedkommende nødvendigvis må praktisere sin sykdom. Man møter altså brukeren der han er, og ser hele sykdomsbildet i sammenheng.

Politimannen Nonstad misliker sprøyteutdelingen og hevder at behandling for å få folk rusfrie heller bør være resepten. Dette er å oppkonstruere en motsetning mellom skadereduksjon og behandling for avhengighet. I virkelighetens verden er derimot slik skadereduserende innsats å anse som første ledd i opprettelse av kontakt mellom brukere og fagfolk. Dette skaper en kontinuerlig mulighet til å tilby brukeren det han eller hun trenger.

Motivasjon er en ferskvare og derfor er det så viktig å ha jevn og åpen kontakt med brukeren. Det motsatt er at de kun skjuler seg for positive tillitspersoner i en flukt fra sanksjoner og straff.

Straffetiltakene er motsatt praksis av all evidensbasert praksis på rusfeltet. Både forebygging, behandling og ettervern er et sett av inkluderende tiltak som viser seg å virke. Stadig flere land har allerede avkriminalisert brukerne i praksis, ettersom de ekskluderende tiltak har vist seg å ikke fungere etter hensikten. Derfor diskuteres det nå seriøst på Stortinget, om muligheten er der for å gjøre dette også i Norge.

Vennlig hilsen
Arild Knutsen,
leder i Foreningen
for human narkotikapolitikk

Artikkeltags