Regimentsgården er fredet

I BRUK: Regimentsgården som opprinnelig var Bergseminaret skal brukes aktivt i ¨årene som kommer. Ikke minst er Bergverksmuseet interessert i dette. Foto: Mansour Niroumand.

I BRUK: Regimentsgården som opprinnelig var Bergseminaret skal brukes aktivt i ¨årene som kommer. Ikke minst er Bergverksmuseet interessert i dette. Foto: Mansour Niroumand.

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

Riksantikvaren har nå fredet Regimentsgårdens hovedbygning (1787), uthus og laboratorium (1786).

DEL

I tillegg er fire av Forsvarets depotbygninger på Heistadmoen fredet. Disse er oppført i 1909 og 1920. Fredningen inngår i Landsvernplan for Forsvaret. Fredningen omfatter til sammen 453 bygninger og anlegg fordelt på 84 etablissementer.

Samarbeid
Fredningen omfatter for omkring halvparten av objektene både eksteriør og interiør med fast inventar. For en del objekter er interiørfredningen begrenset til å gjelde innvendig hovedstruktur. Verneplanene utarbeides av Forsvarsbygg i samarbeid med Riksantikvaren.
Fredningen har som formål å bevare og sikre et representativt utvalg bygninger og anlegg knyttet til hele spekteret av Forsvarets virksomhet. De fredede kulturminnene skal vise den militærhistoriske utviklingen i Norge fra 1700-tallet og fram til i dag.
Formålet er videre å sikre kulturminnene som representative eksempler for ulike perioder av denne utviklingen. Fredningen skal sikre både fortifikatoriske anlegg, bygninger og deres innbyrdes sammenheng. Fredningen skal sikre de arkitektoniske, militærhistoriske og øvrige kulturhistoriske verdiene ved de enkelte etablissementene slik de er beskrevet i Landsverneplan for Forsvaret.

Representativt utvalg
Fredningen skal sikre både opprinnelige elementer og senere tilføyelser der disse vurderes å ha en selvstendig verdi som eksempel på en historisk utvikling. Fredningslisten består av et representativt utvalg bygninger og anlegg som viser både bredden og variasjonen i de ulike militære funksjoner gjennom tidene.
Skiftende forutsetninger og behov har ført til et vidt spekter av bygningstyper og forsvarsverk innenfor Forsvaret. Fredningen omfatter festningsverk, ekserserplasser og større leire, kystfort og lagerfunksjoner. Mange av anleggene har verdifulle kulturminner fra flere perioder.
En rekke av anleggene er planlagt og tegnet av samtidens fremste ingeniører og arkitekter. Dette har resultert både i anlegg med meget høye arkitektoniske kvaliteter, og i anlegg der det er de teknologiske og bygningstekniske løsningene som er mest framtredende. De enkelte objektene spenner fra praktbygninger med vesentlig arkitekturhistorisk verdi til anonyme nyttebygninger som for eksempel enkle lagerbrakker.

Viktige kulturminner
Fredningen omfatter ikke bare rene militære anlegg, men også anlegg som opprinnelig har vært sivile som senere er tatt i bruk av Forsvaret. En del av anleggene er også tidligere erkjent som viktige kulturminner og behandlet etter retningslinjer for fredete anlegg. For de fleste anleggene innebærer imidlertid Landsverneplan for Forsvaret og fredningssaken en ny erkjennelse av deres verdi som kulturminner.
De enkelte anlegg og objekter er nærmere beskrevet i landsverneplanens to katalogdeler. Forsvarets bygninger og anlegg representerer samlet vesentlige kulturhistoriske verdier knyttet til viktige historiske perioder og hendelser i nasjonens historie. Forsvaret har som en av statens mest sentrale institusjoner, spilt en viktig rolle for samfunnsutviklingen både på det politiske plan og i enkeltmenneskers hverdag gjennom flere hundre år.

Artikkeltags