Humanetisk Forbund (HEF) ble dannet i 1956, det husker jeg godt. Etterhvert har forbundet tilbud om seremonier for navning, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Det er selvsagt helt greit. Men fra første stund har HEF også pekt på en tydelig "motstander" nemlig den norske kirke. Det må være brukt mye tid (og penger) på reklamere mot kirka. Men nå er båndet mellom stat og kirke brutt, - likevel fortsetter HEF å kritisere kirka, ofte og på mange måter. Men det kan da ikke være slik at HEF bare har sin eksistens i et motsetningsforhold til kirka? I sitt innlegg nevner L.I.Johansen kirka, gudstro osv. nesten i annenhver setning. Hun varter også opp med statistikk, og det virker som hun ønsker å peke på at kirka går tilbake, mens HEF går frem på alle vis. (for ordens skyld: Konfirmanttallene her i Kongsberg har vært stabile i mange år nå.

L.I. Johansen undrer seg over at så mange velger kirkelig gravferd for sine kjære. Merkelig er grunnene hun anfører for dette: "Tabu, usikkerhet og informasjonsmangel." Det er en nedvurdering av alle de som velger kirkelig gravferd. Jeg tror derimot at de er godt opplyst, har gode erfaringer, tenker selvstendig og vet godt hva de velger.

Kirka i Norge feirer snart sitt 1000 års jubileum. Tusen år, Laila Johansen! ( Og HEF er 66 år....)

De som sitter i gravferdskontoret på Krona, og de som jobber på Gomsrud gravlund står virkelig i en lang og ubrutt tradisjon. I dag tar de imot alle slags mennesker i en vanskelig situasjon. De gjør det med god erfaring og respekt. I Kongsberg finnes det "nøytrale" seremonirom, og på gravlund finnes avgrensede områder som passer for alle behov mht tro og livssyn.

I Drammen er det et samarbeidsråd for alle tros og livssynssamfunn (DOTL) . Der sitter representanter fra ulike samfunn rundt samme bord, og finner felles løsninger. Dette tror jeg er en bedre vei! Situasjonen i Europa er ikke så lys. Nøden banker også på døra hos mange her hjemme. La oss bruke kreftene på å hjelpe hverandre.