En del år har selvsagt gått siden min barndom, og heldigvis har samfunnet endret seg.

Jeg har full respekt for hva Kristin Evju skriver i sitt debattinnlegg om at vår personlige oppfatning om begrepsbruk ikke skal trumfe ønskene fra folkene det er snakk om. Jeg har forståelse for det og er enig, men personlig synes jeg det er vanskelig å følge med på hva jeg kan, og ikke kan, bruke av begreper lenger.

Dersom min datter en dag får interesse for prinsesser ønsker jeg å introdusere henne for mangfoldet av de ulike prinsessene i det store barneuniverset. I mitt stille sinn håper jeg jo at hun vil like indianerprinsessen Pocahontas eller sigøyneren Esmeralda, så vi kan dele interessen for kulturelt mangfold og å lære mer.

I debatten som har vært i Laagendalsposten i høst har det vært skrevet om «gamlinger» og gamlehjem, men tydeligvis er heller ikke det helt greit å si lenger.

I begrepsdebatten synes jeg det er vanskelig å vite; hvor går grensene?

Det er ikke det at jeg ønsker å kalle ulike samfunnsgrupper for støtende og utdaterte navn, men jeg synes det er vanskelig å henge med i svingene og følge med på alt, og jeg kan ikke tro at jeg er den eneste.

Debatten er vanskelig for man vil unngå å opptre rasistisk og nedsettende, men det må være lov å si at det er vanskelig å følge med på alt. Jeg tror nemlig de færreste som bruker noen av de utdaterte begrepene mener noe vondt med det. Jeg anser meg selv som en åpen person som omfavner mangfold og kultur, og jeg mener at samfunnet berikes av det, og derfor synes jeg også det er vanskelig å skrive denne kommentaren i frykt for å få rasismestempelet rettet mot meg.

Men det er flere områder i minefeltet begreper som jeg genuint lurer på: Er den Pocahontas jeg en gang likte, fortsatt indianerprinsesse? Kan jeg kalle Esmeralda en sigøyner i dag? Er det innafor å leke cowboy og indianer lenger?

Eller helt konkret – om min datter har lyst til å kle seg ut som Pocahontas, må jeg da si nei til det – og be henne kle seg ut som Askepott?