Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Arbeiderpartiets Heidi Tovsrud Knutsen har 21. februar et innlegg i debatten om jazzfestivalen og sponsoravtalen med Kongsberg Gruppen som løfter fram et viktig prinsipp, det at det skal være en armlengdes avstand, som det kalles, mellom kulturaktører og politiske myndigheter. Nasjonalt betyr det for eksempel at politikerne legger rammene for Kulturrådet, men hvilke beslutninger Kulturrådet tar innafor de rammene er det utenfor politikernes mandat å bry seg med. Kunstens og kulturens rolle er jo blant annet å være et kritisk korrektiv, en leverandør av andre perspektiver enn det som er rådende konsensus i samfunn og politikk.
At dette ikke er så selvsagt som det burde være, framgår av ordfører Kari Anne Sands uttalelser i Laagendalsposten 19. februar. Der gir ordføreren uttrykk for at styret i jazzfestivalen må be «de ansatte i KOG om unnskyldning på en skikkelig måte». (I parentes bemerket, som om styrevedtaket er rettet mot de ansatte og ikke mot en våpenindustri som blant annet inntil 2018 har solgt militært utstyr til Saudi-Arabia, et av verdens verste diktaturer.)
Men ordføreren nøyer seg ikke med å si at styret må be om unnskyldning, hun kan også fortelle at formannskapet kommer til å «drøfte situasjonen i formannskapsmøtet i Kongsberg kommune 24. februar.» Hva ligger i en sånn «drøfting»? Har kommunen tenkt å gripe inn overfor en uavhengig stiftelse i kulturlivet? Oppfatter virkelig ikke ordføreren det problematiske i dette sett i sammenheng med prinsippet om armlengdes avstand?
I så fall er det ytterst problematisk.
Dessverre går også Tovsrud Knutsen seg også en smule vill i argumentasjonen når hun skriver: «Saken fremstår som om beslutningen bygger på en kanselleringskultur hvor hensynet til særinteresser får styre hvem KJF skal samarbeide med og ikke.» Til denne setningen kan man i hvert fall bemerke to ting: Er internasjonal våpenhandel en «særinteresse»? Det andre er at Tovsrud Knutsen tar i bruk ordet «kanselleringskultur», et ord som primært brukes av kulturkrigere godt ute på høyresida. Det er ikke «kanselleringskultur» at en kulturinstitusjon utøver sin frihet til å velge hvem de vil samarbeide med. Det er heller ikke «kanselleringskultur» om en kunstner sier nei til oppdrag, det er å utøve kunstnerisk frihet, altså det alle politikere legger vekt på i sine festtaler til kulturen.
Ønsker du å kommentere denne saken? Sett deg inn i våre nye kjøreregler først!
Kommentarer til denne saken