I et svar til meg publisert 6. mai, forsøker Private Barnehagers Landsforbund (PBL) ved direktør Jørn-Tommy Schjelderup å underspille sin egen rolle i den pågående debatten om regulering av private barnehager. PBL er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon som kjemper for særinteressene til private barnehageeiere. Det er legitimt. Det som derimot er kritikkverdig, er at de til stadighet skyver barn og ansatte foran seg i kampen for disse interessene. Schjelderups tilsvar til meg er nok et eksempel på denne strategien.

I den pågående kampanjen for å stoppe forslaget om selvstendig rettssubjekt for private barnehager som mottar offentlig finansiering, bestilte PBL to rapporter fra revisjonsselskapet KPMG. Dette er den «kunnskapsinnhentingen» som Schjelderup henviser til. Begge disse rapportene omtales i gjennomgangen av forslaget som For velferdsstaten har gjort og som var grunnlaget for mitt innlegg.

Uansett hva PBL får utredet til sin fordel, så bør leserne merke seg at de som faktisk fører økonomisk tilsyn med de private barnehagene – Utdanningsdirektoratet – bestrider at regnskapsmessig skille er godt nok. I direktoratets særdeles tydelige høringssvar påpeker de at det må på plass omfattende og ekstra detaljrapportering dersom regnskapsmessig skille skal gi like godt innsyn som selvstendig rettssubjekt. PBLs foretrukne forslag vil dermed innebære merarbeid ikke bare for offentlige myndigheter, men også for private barnehager som helhet.

En av hovedinnvendingene mot kravet om selvstendig rettssubjekt, og som også er nevnt i Schjelderups svar til meg, er at dette er en inngripen i private barnehagers organisasjonsfrihet. Men de private barnehagene utfører offentlige oppgaver og er finansiert av offentlige midler. Dette kan ikke sammenliknes med ordinær privat næringsvirksomhet. Når man driver på vegne av fellesskapet og har sin hovedfinansiering fra skattepenger må demokratisk innsyn og kontroll veie tyngre enn eiernes organisasjonsfrihet og ønsker om minst mulig regulering.