Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det første man kutter ut, er de tingene man ikke ser nødvendigheten av. Og selvsagt er det viktigere med mat på bordet enn med idrettsaktiviteter. Likevel blir jeg trist når jeg ser at barn må kutte ut organiserte idrettsaktiviteter.
Jo da, aktivitet på egen hånd er vel og bra det, men det er ikke først og fremst de fysiske fordelene med organisert idrett som gjør at jeg mener det er viktig for barn.
Idrett er en arena for mestring og glede, men ikke minst for relasjoner og samhold.
Anerkjennelse og tilhørighet er avgjørende faktorer for barns egenverd. Hvis vi skal skape trygge barn og unge er vi nødt til å la de finne et fellesskap der de hører til og blir anerkjent.
Det kan være at man må prøve to eller ti idretter før man finner sin plass, og da må prisen også være så lav at det er rom for det. Jeg elsker aktivitet den dag i dag, men det tror jeg ikke jeg hadde gjort dersom jeg ikke hadde hatt friheten til å prøve ut et mangfold av aktiviteter. Jeg tror heller ikke jeg ville hatt den samme gleden dersom jeg merket at idretten var det som veltet økonomien hjemme. Det ville gitt en bismak og dårlig samvittighet.
Det som gjør meg mest frustrert er at vi ser at de som faller fra idretten ofte er de som trenger idretten mest. Prisen i dag er altfor høy, også i Kongsberg. Dersom vi ønsker idrett for alle, er vi også nødt til å sette av nok ressurser til det. Det er Kongsberg kommune i samarbeid med idrettslagene som må ta ansvaret. De må sørge for at alle barn og unge i vår kommune har råd og mulighet til å delta på fritidsaktiviteter.
I tillegg mener jeg at vi har et felles ansvar for å bidra til å holde prisene nede. Vi er nødt til å stille opp på dugnad, og vi er nødt til å tenke oss om to ganger før vi går til innkjøp av utstyr til barn. For i takt med at prisene øker, øker også utstyrspresset.
Vi skal ha toppmodell-ski (gjerne flere par) til 6-åringer og fotballsko ment for profesjonelle spillere til 8-åringer.
Vi skylder de som ikke har mulighet til å kjøpe dette utstyret å holde igjen! Jeg vil anta at man som forelder ønsker å skape en best mulig opplevelse for sine barn, og man unner dem det beste, og derfor ønsker man også å gi dem det beste utstyret.
Jeg opplever at mange foreldre er redde for at sitt barn skal være den som ikke passer inn. Dersom vi skal klare å skape trygge barn og unge som er robuste nok til å stå imot press, er vi også nødt til å gå foran som gode eksempler. Da kan vi begynne med å ta i bruk de arvede skiene, fremfor å kjøpe splitter nye til flere tusen kroner, bare fordi vi er redde for at våre barn ikke skal ha det beste utstyret på trening.
Så neste gang du vurderer å kjøpe nytt utstyr til barnet ditt, selv om det gamle funker helt fint, velg å være den som holder igjen. Da bidrar du til å senke presset slik at flere familier ønsker å sende barna på trening, selv om de ikke har råd til nytt utstyr.