Torsdag 3. februar kan man lese i Laagendalsposten at det er sendt inn søknad til Utdanningsdirektoratet for å opprette et privat gymnas i Kongsberg. Det er gode nyheter for elevene, næringslivet og Kongsbergsamfunnet for øvrig. Et privat alternativ vil ikke være en konkurrent, men heller et supplement til den offentlige skolen. Der kan det tenkes nytt og veksles erfaringer med den offentlige skolen. Dessverre frykter jeg at den nye regjeringen vil stoppe etableringen av dette tilbudet i Kongsberg.

Nylig kunne man lese i Budstikka at den nye regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gitt avslag på søknad om opprettelse av et privat realfagsgymnas. Dette er til tross for at flertallet av lokalpolitikerne i Bærum ønsker dette tilbudet velkommen. Det var altså dette Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet mente da de i valgkampen sa at man måtte lytte til lokaldemokratiet. I tillegg til at et flertall av lokalpolitikerne ønsket skolen velkommen, fikk skolen også støtte fra det lokale næringslivet. Selv om det er ille nok i seg selv at regjeringen velger å overkjøre både næringslivet og lokaldemokratiet, går dette først og fremst ut over elevene.

Regjeringens tilnærma religiøse tro på at det offentlige tilbudet alltid er best har ført til at over 200 elever står på venteliste for å få plass på realfagsgymnaset. Det var altså dette Jonas Gahr Støre mente med at det er vanlige folks tur – til å stå oppført på venteliste.

Om regjeringen velger å avslå Kongsberg private gymnas sin søknad gjenstår å se. Likevel frykter jeg det verste. Det er fordi regjeringen hittil har vist at de ønsker et mindre mangfoldig tjenestetilbud og at vanlige folk skal nøye seg med bare det offentlige tilbudet. Et eksempel på dette er da regjeringen annonserte at de vil avvikle fritt behandlingsvalg. Denne ordningen ble innført av Høyre og sikrer at man selv kan velge behandling fra både offentlige og private tilbydere på statens regning.

Fritt behandlingsvalg har sikret 16 nye tilbydere innen rehabilitering og 11 nye tilbydere innen psykisk helsevern. Totalt er det snakk om bortimot 100 private tilbydere innen diverse behandlinger i helsevesenet man kan få på statens regning via fritt behandlingsvalg. Innen rusomsorgen har fritt behandlingsvalg og private tilbyderes bidrag sikret reduserte ventetider, samtidig som man også har styrket den offentlige rusbehandlingen.

Det er ikke slik som Arbeiderpartiet og Senterpartiet tydeligvis mener, at det er et enten/eller mellom offentlige og private tilbydere. Man kan ha både offentlige og private tilbydere, uten at det går på bekostning av hverandre. Dessverre fører regjeringens tro på statens evne til å skape tilbud som dekker alles behov til at det igjen blir vanlige folks tur til å stå i kø. Dersom regjeringen sier nei til private aktører vil det bare være de med god råd som vil ha muligheten til å benytte seg av privat helsehjelp eller private skoler. Det vil skape et tydelig skille i samfunnet.

Dette viser et grunnleggende skille mellom Høyre og regjeringen. Høyre ønsker at man har et mangfoldig tilbud, med både private og offentlige tilbydere. Et slikt tilbud sikrer også at hver enkelt kan velge mellom tilbydere, av både offentlige og private. Da blir makten fordelt ned på det laveste nivået, ned til hver enkelt innbygger. I motsetning til regjeringens politikk med færre tilbydere og mindre valgmuligheter. Dette gir enkeltmennesket mindre makt og er i seg selv en form for sentralisering der makten flyttes fra den enkelte og over til staten.

Høyres mål er å sikre best mulig tjenester og tilbud til folk, uavhengig av om det er en offentlig eller privat tilbyder. Det sikrer reell valgfrihet for den enkelte. Derfor er det bare å håpe at regjeringen gjør en helomvending og ikke setter en stopper for opprettelsen av et privat gymnas i Kongsberg.