Arbeiderpartiet sin løsning på dette er å bruke det offentliges ressurser på skolemat fremfor å løse de store problemene.

Man løser ikke de store problemene i norsk videregående skole ved å smøre på med lite målrettede tiltak. Midlene burde heller prioriteres til det som er formålet med norsk skole, nemlig å gjøre oss bedre forberedt på videre arbeidsliv. Noe av det viktigste for å holde motivasjonen til oss elever oppe, er å passe på at vi blir sett. Derfor skulle jeg ønske at Arbeiderpartiets fokus heller skulle være på bedre læring og mer tilrettelegging. Man kan kjøpe seg en god niste, men ikke alle kan kjøpe seg en god lærer.

Et stort flertall av elever på videregående skoler har allerede med seg niste på skolen. En skolematordning vil rette seg mot alle, ikke de 5% som det faktisk gjelder. I tillegg tar dette fokuset vekk fra det virkelige problemet, nemlig årsaken. Når en elev ikke har med seg niste må vi prøve å finne ut hvorfor, ikke bare smøre over problemet med en brødskive. Uansett hva årsakene er, finnes det bedre og mer målrettede tiltak for å hjelpe elevene dette gjelder.

Hvor stort ansvar skal skolen ha? Hensikten med skole er å gjøre deg forberedt på videre utdanning og arbeidsliv. Elevene dette kommer til å rette seg mot er i overgangen til voksenlivet. I denne alderen burde det forventes at du selv kan ta mer ansvar for din egen skolehverdag. Hvis vi elever ønsker å bli behandlet som voksne, så burde vi også oppføre oss slik. Det er ikke riktig at fylket skal betale for elevenes uansvarlighet. Likevel ser jeg utfordringen for de som ikke har med seg niste av andre årsaker, men igjen, da finnes det mer målrettede tiltak til en billigere penge om man skulle ønske det.

Om ett år skal Viken fylkeskommune løses opp, og dermed kommer vi til å bli 3 nye fylker. Buskerud kommer til å ha dårligere økonomi, møte på nye utfordringer, og da må vi også ha strammere prioriteringer.

Jeg vil heller at fylkets midler skal gå til best mulig undervisning for oss elever, fremfor noe vi fint kan stå for selv.