Gå til sidens hovedinnhold

Psykisk syke personer

Å klassifisere «psykisk syke personer» som en homogen enhet, blir en usmakelig forenkling og viser mangel på kunnskap. Da jeg så forsiden på Laagendalsposten onsdag 24. mars, måtte jeg spørre meg selv om hva en bil er. Er en bil en Opel, Toyota, BMW…?., Er en bil rød, blå, gul …? Har en bil bensinmotor, dieselmotor, hybrid eller elektrisk? Er en bil en lastebil, personbil, stasjonsvogn…? Er en bil ny eller gammel? Det er vanskelig å beskrive hva en bil er ved kun å si «bil».

På forsiden av Lp sto det: «De siste årene har vi hatt en økning i oppdrag hvor psykisk syke personer er involvert». Hva er en «psykisk syk person»? Er det et gammelt menneske som har slitt hele livet med angst og depresjoner, og som må kjempe en tung borgerkrig med seg selv hver gang det skal ut av huset? Eller er det ungjenta som er nærmere og nærmere døden for hver dag på grunn av spiseforstyrrelser? Eller er det et menneske med posttraumatisk lidelse som lever i isolasjon med et selvbilde som knapt eksisterer? Er det et menneske med Alzheimer? Er det et menneske nedgravd i svarte selvmordstanker fordi det verken kan leve med seg selv eller samfunnet rundt? Eller er det den rabiate psykopaten, eneboeren med ei avsagd hagle på veggen, hjemmebrent i skapet og motorsag i garasjen? Eller kan det være noe midt mellom? Eller er det ingen av delene?

Slik det er vanskelig å beskrive hva en bil er, ved kun å si «bil», er det vanskelig å beskrive hva en «psykisk syk person» er, ved kun å si «psykisk syk person». Hva er det Lps Jenny Ulstein mener med «psykisk syke personer»? Mener hun at «psykisk syke personer» er en homogen gruppe som bør behandles og omtales likt?

I artikkelen som følger Lps store overskrift, refereres det fra diverse kilder og uttalelser fra politiet. Jeg verken vil, eller har kunnskap nok, til å trekke denne informasjonen i tvil. Slik jeg leser denne orienteringen, er den langt mer nyansert enn hva de store overskriftene som følger artikkelen skulle tilsi.

Det er likevel to punkter jeg ønsker å fremheve. Det første punktet er at politiet bisto helsevesenet 2.752 oppdrag i fjor, og at dette er en økning på ca. 46 % sammenlignet med 2016. Antall tvangsinnleggelser i Vestre Viken økte med ca. 19 % i 2020 sammenlignet med 2019. Som kjent var 2020 sterkt preget av en unntakssituasjon pga. et eller flere koronavirus. Mange mennesker slet og sliter med ensomhet og psykiske plager under koronaen. Forståsegpåere dukker opp på TV og/eller i avisene og forteller at 2020 har vært et tøft år for mange. Så vel for unge som for gamle.

Jenny Ulstein burde i artikkelen tatt tak i de økte tallene for 2020 og stilt spørsmål ved hva den store økningen i politioppdrag kunne skyldes. Var det for eksempel en trend som vil fortsette uavhengig av koronaviruset? Eller kunne det skyldes virusene i en eller annen grad påvirker tallene?

Det andre punktet gjelder forklaringene som politiet gir i forbindelse med «svingninger og vanskelige registreringer». Her fortelles det om forskjellige koder som politiet bruker når de registrerer oppdrag for helsevesenet, og som loggføres med disse kodene i Politioperativ system (PO). I denne forbindelse skrives det at «PO er ikke et statistikkverktøy og endres etter behov». Dette er en positiv innstilling som minsker risikoen for misforståelser og fastlåste oppfatninger. Den forteller at ingenting er éntydig.

Hva er det så Lps Jenny Ulstein ønsker å formidle med artikkelen «De siste årene har vi hatt en økning i oppdrag hvor psykisk syke personer er involvert»? Er det en artikkel hvor nevnte overskrift skal spikres fast på veggen med to streker under svaret, uten å stille fordomsfrie spørsmål og uten å benytte kreative tanker?

Ved å stille noen enkle spørsmål ved hvorfor denne økningen har skjedd, ville det fort dukke opp mange mer eller mindre fornuftige svar på Jenny Ulsteins påstand. Dersom artikkelens innhold skulle stå i forhold til overskriftens størrelse på Lps forside, måtte en forvente at innholdet også var tungt og velfundert. Hvorfor har den nevnte økningen skjedd? Kan noen av følgende, og sikkert mange bedre, spørsmål ha vært verdt å filosofere over når artikkelen skulle skrives?

  • Kan det skyldes at alle nordmenn som helhet er i ferd med å, bit for bit og hode forhode, bli psykisk syke?
  • Kan det skyldes at det hele tiden defineres nye diagnoser?
  • Kan det skyldes at det blir flere psykologer og/eller psykiatere?
  • Kan det skyldes at terskelen for at politiet kontaktes er blitt lavere?
  • Kan det skyldes at politiet er blitt flinkere til å kode og loggføre episoder?
  • Kan det skyldes at episoder som for eksempel selvmordsforsøk lettere kan avdekkes i dag på grunn av informasjon som flyter via sosiale media?

Lp burde vise respekt for de som sliter psykisk, beskytte dem mot fordommer og ikke stigmatisere dem. Ikke skap unyanserte vrengebilder av det som kan være vanskelig å forstå. Å vise respekt kan skje gjennom å gi god og saklig informasjon. Informasjon som er så balansert og sannferdig at den gir leserne et realistisk og troverdig innblikk i forskjellige sider ved et liv som ofte har brattere motbakker enn hva folk flest har.

Slik balansert informasjon formidles ikke ved å:

  • poengtere at blant personer med alvorlige psykiske lidelser har «det vært en økning i grov vold og trusler».
  • poengtere «Volden rammer både tilfeldige personer i det offentlige rom og personer i gjerningspersonens nære omgangskrets».
  • poengtere at «Volden som utøves av personer med alvorlige psykiske lidelser, beskrives som grovere enn tidligere».
  • poengtere at «Psykisk sykdom, symptomer på det, eller mistanke om det, knyttes også til en betydelig andel anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016».

Selv om hvert ord og formulering hver for seg er riktig, betyr ikke det at de gir en korrekt beskrivelse av verken helheten eller virkeligheten. Hva er en bil? Er en bil rød eller grønn? Osv. Det er mange måter å definere hva en bil er. Det er mange måter å definere hva en «psykisk syk person» er.

Etter min mening bidrar denne artikkelen til å danne et fordreid og unyansert bilde av mennesker med psykiske plager, «psykisk syke personer». Jeg tror den kan skape fordommer og stigmatisere en stor del av landets borgere. I forbindelse med å få mennesker til å forstå hverandre, brukes ofte følgende bilde: «jeg sier, du hører».

Underforstått at avsenderens ord ikke alltid oppfattes riktig av mottakeren. Når det skrives kritiske avisstykker om sårbare mennesker, er det viktig at mottakerne, leserne, får et ærlig, nøkternt og forståelig budskap i sin fulle bredde. Et budskap som river ned fordommene, og ikke bygger opp nye.

Det er viktig at Lp ikke faller for fristelsen å fyre opp under slike fordommer. Fordommer fører til rykter, og rykter fører til fordommer. Begge deler er ondskap av natur, og spres av mennesker som har så lite selv, at de må tråkke på andre for å hevde seg. Ofte går dette utover mennesker som ikke har evnen til å forsvare seg. Hvordan skal et menneske i dyp depresjon kunne forsvare seg mot rykter og fordommer? Hvordan skal et menneske som lever i dypeste skam over sin lidelse klare å stå oppreist i stormen av rykter og fordommer? Hvordan forsvare seg mot ryktespredere som sprer sine giftige og stinkende ord og påstander slik bonden sprer møkk? Sigbjørn Hølmebakk skrev om «Brønnpisseren», en person som forgifter et miljø på en fordekt måte. Der traff han mer enn én spiker på hodet.

Både Lp og vi andre må forhindre at uforstand, kanskje sammen med egoisme og sjalusi, skaper rykter og fordommer. Både Lp og vi andre, kan å bidra til at rykter og fordommer ikke blir spredd. Både Lp og vi andre, må aldri glemme at fordommer i ytterste konsekvens kan ta liv, uansett hvor de kommer fra, og fra hvem. Det er få psykiske «omstendigheter» som er så belagt av fordommer og tabuer som selvmord. Dette må vi aldri glemme. Hvert år registreres det ca. 650 selvmord, 6 - 7 ganger flere enn antall trafikkdrepte. Tenk om fordommene rundt «psykisk syke personer» generelt, og spesielt mennesker med selvmordstanker, kunne bli erstattet med «åpne øyne og kunnskap», «snakke om» bli erstattet av «snakke til», og viktigere enn noe annet er å erstatte «ekskludere» med «inkludere».

Kommentarer til denne saken