Gå til sidens hovedinnhold

Redaktørens fripass

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bøllete oppførsel er en ting. Maktpersoner som gir bøllete oppførsel fripass er verre. Hvor lenge skal vi tåle at det er så lite rom for dialog i Kongsberg?

Bergverksdirektøren var ikke til å misforstå, avslaget på søknaden handlet utelukkende om en måte å omtale avtroppende direktør offentlig, som bare ikke hører hjemme i offentligheten. Å akseptere søknaden ville vært en implisitt aksept av offentlig personsjikane. Det må gå an å kreve at folk som gjør en viktig og bra jobb, også klarer å oppføre seg.

Det er forskjell på ytringsfrihet og ytringsklima. Alle skal ha lov til å si sin mening. Men det krever noe å ha et klima for å ytre seg. Når voksne (menn) roper ned all meningsmotstand, til heftige heiarop i form av spyemotikons og personkarakteristikker, så er ikke det ytringsfrihet, det er å begrense ytringsrommet.

Å kalle museets beslutning kollektiv avstraffelse, blir å snu det helt på hodet. Dugnadsgjengen har en talsmann som uttaler seg på en slik måte at det bør ha negative konsekvenser. Hvordan vi snakker og skriver kan ikke bortforklares med å bare «være seg selv»; ytringer er handlinger og har konsekvenser. Når noen skriver på vegne av en gruppe de er leder for, så har det naturligvis også konsekvenser for den gruppa. At noen har ryggrad til å gi konsekvensene, skal vi som lokalsamfunn være glad for.

Når Laagendalsposten, på lederplass, i konsekvens konkluderer med at det er galt å reagere på personkarakteristikker i lokal nettdebatt, så er det alvorlig. Å pakke inn personsjikane som «ramsalt kritikk» er ikke bare skivebom, det er å gi bøllene et klapp på skulderen. At det er nettopp lokalavisa som gjør det, gjør det hele svært ubehagelig.

Debattklimaet i Kongsberg er ikke noe å skryte av. Det koster å mene noe annet enn gutta. Det gjør det. Ikke kom med noe vissvass om at «jeg sier bare hva jeg mener», og «når har jeg hindret deg i å si noe.» Det kan da umulig være så vanskelig å forstå at det er ubehagelig å mene noe annet enn de som roper høyest her i byen.

At noen ikke har annet enn utestemme, personkarakteristikker og aggressiv pingpong-retorikk å by på, er dumt. Men at de får klapp på skulderen av byens redaktør, det skuffer meg, og er grunn til bekymring.

Kommentarer til denne saken