Mange av oss husker bildet av den lille gutten i rød T-skjorte og blå short som lå med ansiktet nede i vannkanten på en tyrkisk strand. Bildet, som ble tatt av fotografen Nilufer Demir den 2. september 2015, gikk verden rundt.
For mange ble bildet av den tre år gamle gutten et tragisk symbol på flyktningkrisen, da over en million flyktninger og innvandrere, en tredjedel barn, ankom Europa.
Mange trodde at bildet av Alan ville mobilisere til tiltak for å beskytte flyktningebarn. Istedenfor viser en rapport fra Redd Barna at det har blitt både farligere og vanskeligere for barn på flukt mot Europa.
Det stedet som fortsatt er mest utsatt, er ifølge Redd Barna, på Europas ytre grense hvor Alan mistet livet.
Flyktet i en plastbåt
Familien til Alan flyktet fra Syria da byen Kobane ble angrepet av IS. Etter noen år i Tyrkia forsøkte familien, som titusener av andre har forsøkt de siste årene, å flykte til Europa ved å krysse Middelhavet.
I en plastbåt skulle de komme seg fra Bodrum i Tyrkia og over til den greske øya Kos. Men båten kantret, og Alan, storebroren og moren druknet. Saken fikk stor oppmerksomhet, men de var ikke alene. Ifølge Redd Barna har 15.548 mennesker druknet i Middelhavet på vei mot Europa de siste fem årene. Av de er minst 700 barn.
– Men vi frykter at mørketallene er store, sier Camilla Engeset i Redd Barna.
Hun har vært med på å lage rapporten «Protection beyond reach» som ble lansert i september. Hovedfunnet er at det har blitt vanskeligere og farligere å være barn på flukt.
Nyhetsredaktør Linn Djønne snakker om årets julekalender i Laagendalsposten.
Har strammet inn
Det er 79,5 millioner mennesker er på flukt i verden i dag. Rundt halvparten er barn. Ikke siden 2. verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt – samtidig har det blitt vanskeligere å søke asyl i Europa.
– Mange av landene har reagert på den såkalte flyktningkrisen med mange innstramminger for å hindre mennesker på flukt i å søke asyl eller reise gjennom, sier Engeset.
Redd Barna mener den negative konsekvensen av denne politikken er spesielt skadelig for barna.
– Det er mange grunner til det. Barn er i en utviklingsfase og kan påvirkes mer enn voksne. Tidsperspektivet er også annerledes hos barn. Det å for eksempel bo midlertidig i en flyktningeleir kan oppleves lengre for et barn. Det er også mange barn som er på flukt alene, og som mangler voksne som kan hjelpe og beskytte dem. Vi ser også en utvikling med mer vold ved grenseoverganger, særlig langs Balkan-ruten. I tillegg fengsles barn på flukt i større grad enn før, og det har blitt nesten umulig å bli gjenforent med familie, sier Engeset.
Redd Barna mener at også i Norge har politiske innstramminger hatt alvorlige konsekvenser for barn, blant annet at det fra 2016 ble enklere å returnere ungdom som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere.
Vilje til samarbeid
Mens mange land har strammet til, har noen land tatt større ansvar. Trøkket på Italia og Hellas, som ligger på Europas yttergrense, har de siste årene blitt stort. Det har lenge vært en bekymring knyttet til at mennesker i Hellas blir sittende over lang tid i flyktningeleirer.
– Forholdet er dårlig i flyktningeleirene, uten tilgang til nødvendig helsehjelp. Det er også farligere, og barn blir mer utsatt for overgrep, sier Engeset.
I august brant den store Moria-leiren på Lesvos ned, noe som etterlot mange tusen flyktninger uten tak over hodet.
De siste månedene har også korona skapt problemer. Mange i leirene er slitne og syke fra før. Det er ofte ikke mulig å holde avstand, og mangel på rent vann og nødvendig helsehjelp, forklarer Engeset.
– Inntaket av kvoteflyktninger har også blitt forsinket på grunn av korona. Det betyr at mennesker som skulle til andre land gjennom denne ordningen må vente lengre, sier hun.
Må samarbeide bedre
Selv om ting virker håpløst nå, mener Redd Barna at det må være mulig å få til løsninger.
– Det har blitt en trend at land etter land strammer inn og skyver ansvaret for mennesker på flukt vekk fra sin grense og over på andre land. Det som må til er bedre samarbeid og vilje til å jobbe sammen, og at man fordeler ansvaret innad i Europa. Retten til å søke asyl må respekteres, ulovlige pushbacks stoppes og vold mot barn på grenseoverganger må ta slutt, sier Engeset.
Redd Barna anbefaler også at de som jobber på grensene får bedre opplæring i barns rettigheter og krav til beskyttelse.
EU-kommisjonen kom nylig med et forslag til en ny avtale om asyl og innvandringspolitikk.
– Vi håper den kommer på plass og fører til et bedre samarbeid om barns rettigheter, sier Engeset.