Kongsberg Arbeiderparti sier i sitt leserinnlegg torsdag 7.september og i en artikkel onsdag 6. september at reduksjon i barnehageprisene vil føre til reduserte kostnader i kommunen og frigjøre midler til blant annet å styrke bemanningen i barnehagene. Det er det vanskelig å forstå.

Allerede blir om lag 85 prosent av kostnadene til kommunale og private barnehager finansiert gjennom statens rammefinansiering til kommunene. Dette inkluderer kostnadene kommunene har til moderasjonsordningene som finnes i sektoren. Den foreslåtte reduksjonen i foreldrebetalingen vil også kompenseres fra staten, med tre milliarder kroner i året.

Hvordan ser det regnestykket ut som gjør at minus tre milliarder i staten blir til frigjorte midler i kommunen? De tre milliardene går jo i praksis rett til barnefamiliene.

Makspris og moderasjonsordninger er en viktig del av barnehagesuksessen i Norge. Gode ordninger for familiene sikrer at ingen blir stående utenfor det fantastiske velferdstilbudet som barnehager er.

I dag går 93 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år – og 97 prosent av alle barn mellom 3 og 5 år – i barnehage. Målet om full deltakelse for alle som ønsker plass i barnehage er dermed i praksis nådd.

Så når regjeringen setter ned maksprisen med 1.000 kroner i måneden, handler det mer om fordelingspolitikk enn barnehagepolitikk.

Men like viktig som prisen, er kvaliteten i barnehagene. Derfor er det viktig for barna og familiene at regjeringen også viser vilje til å bruke penger på kvalitet og innhold – og jobbe for sikre bemanning, kompetanse og rekruttering til sektoren fremover – og legge til rette for at foreldrene har et stort mangfold av barnehager å velge i.

PBL er bekymret for økonomien i sektoren når 5 av 10 private barnehager i dag drifter med underskudd. Derfor er vi svært opptatt av at alle satsinger må finansieres med friske midler til sektoren, ikke ved å kutte i eksisterende kvalitet og innhold, slik situasjonen i store deler av sektoren er i dag.