Øl, øl og mer øl

Engelske Nick Taylor og franske Anne Geddes (foran) har fått sansen for det belgiske ølet på The Delirium Taphouse, et ølkransted i Brussels gamle bydel.

Engelske Nick Taylor og franske Anne Geddes (foran) har fått sansen for det belgiske ølet på The Delirium Taphouse, et ølkransted i Brussels gamle bydel. Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Øl er det samme for belgierne som vin er for franskmennene.

DEL

– Jeg er egentlig ikke noe særlig glad i øl, men belgisk øl er noe helt for seg selv. Her drikker jeg heller øl enn vin, sier franske Anne Geddes (23).

Nikker og nipper

Hun jobber innen EU i Brussel. I den belgiske hovedstaden har hun blitt kjent med engelske Nick Taylor (22), som er under opplæring i en EU-tilknyttet bedrift.

– Vi har en god øltradisjon i England også. Men de har bedre øl her i Belgia, slår han fast.

De to sitter sammen med de belgiske 19-åringene Lauranne Lievens, Camille Dahl og Sam Vanbellenghen på The Delirium Taphouse.

De unge belgierne nikker og nipper – henholdsvis til utlendingenes uttalelse og ølet i glasset.

Delirisk

The Delirium Taphouse ligger i første etasje i det trange smuget Impasse de la Fidélité, som oversatt betyr noe sånt som «troskapens blindgate».

Puben har 25 ølkraner med 25 ulike typer øl. Hvilke øltyper som serveres, varierer fra uke til uke.

Mens tappekranene regjerer i første etasje, er det et hav av ølflasker i underetasjen. Her heter det Delirium Café, en unik pub både i belgisk sammenheng og på verdensbasis.

Nå har stedet cirka 2600 ølsorter fra nesten alle land på kloden, Norge inkludert.

Favner bredt

– Vi øker utvalget med mellom 250 og 500 ølmerker i året. Ingen andre steder har så stort assortiment. Vi har øl fra land som Etiopia, Bolivia og Laos – og hundrevis av belgiske merker, forteller Benji.

Han er daglig leder, men har slått seg ned på utsiden av bardisken – i et stappfullt lokale.

– Jeg er egentlig ikke på jobb, men hjelper til hvis det trengs. Akkurat nå ser det ut til at de klarer seg bra bak der, roser han bartenderne, som stadig skjenker fra flasker til glass som passer øltypen.

Delirium lager også egne øltyper i et bryggeri i nærheten av Gent.

Lambic

Jean Van Roy skjenker i glassene direkte fra et av eikefatene i det 110 år gamle bryggeriet og museet Brasserie Cantillon.

Da det ble etablert i 1900, var det hundrevis av bryggerier i Brussel. Nå er Cantillon det eneste gjenværende. Hvert år kommer 30.000 mennesker innom for å se, lukte og smake.

Hos familiebryggeriet i bydelen Anderlecht lagres ølet på fat i opptil tre år. Ølbryggerne må nemlig ha tre ulike årganger av den spesielle øltypen lambic før de kan lage den vin- og sideraktige ølblandingen som går under navnet gueuze.

– Jo, vi sammenligner oss litt med vinmakerne, sier Van Roy.

Bedre med årene

–  Én likhet er at ølet modnes på tønner. Vi kontrollerer ikke dette levende produktet, og derfor må vi holde alt under konstant oppsikt. Det er både vitenskap og lidenskap på samme tid. Ølet kan dessuten lagres på flasker i årevis.

–   Som med vin blir ølet vårt enda bedre med årene. Nede i kjelleren har jeg en flaske fra 1977 eller 1978. Den kan det hende jeg åpner til jul, smiler han.

Han serverer en kriek – rødt fruktøl. Eller nærmere bestemt to år gammelt lambic-øl tilsatt kirsebær. Kirsebærene har ligget og godgjort seg i brygget i fem-seks måneder.
800 ølsorter

Uvant smak

Det som kommer ut av fatene hos Brasserie Cantillon, er ferdig brygget øl, men det kan nesten ikke sammenlignes med vanlig øl.

Med lite sukker og lite eller ingen kullsyre smaker det uvant – litt flatt og en anelse surt i ettersmaken. Noe av lambic-ølet gjennomgår en naturlig gjæringsprosess fra lufta. Dette er gamlemåten, og i dag blir bare lambic produsert slik.

– Det er en tilvenningsprosess å like denne typen øl. Har man først fått smaken på lambic, vil man ikke ha søtt øl mer, sier Jean-Pierre Van Roy og slår ut med hendene i den gamle lagerbygningen som er fylt opp med tønner laget av eiketre og kastanjetre.

Stort univers

Årlig produserer han og sønnen Jean Van Roy mer enn 100.000 liter øl, og det meste selges utenfor Belgia.

Lambic kan drikkes som den er, mens noe videreformes til gueuze, kriek og produkter med vinklingende navn som Pinot d’Aunis og Saint-Lamvinus. De to sistnevnte er lambic kombinert med vindruer.

Selv om Brasserie Cantillon lager øl for spesielt interesserte, hviler det et historisk sus over bryggeriet. Og man kan jo alltids prøve noe nytt innen ølets univers.

Liker man det ikke, finnes det rundt 800 andre belgiske ølsorter å teste. Eller flere tusen ølsorter om man tar med alt det som kun produseres til bestemte anledninger.

Artikkeltags