Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Utan store endringar i miljøpolitikken, vil utsleppa fortsette å auke og skape ei global oppvarming på 3,2 grader innan 2100. Då vil blant anna ekstreme hetebølger som i dag kjem kvart femtiande år, komme cirka 30 gonger oftare. I India, Sør-Kina, Midtausten, det sentrale Afrika og deler av Sør-Amerika, vil hetebølger kunne bli dødelege utan tilgang på aircondition.
Mangel på vatn vil bli eit stort problem mange stader, og me vil få ei flyktningkrise me aldri har sett før.
Det er altså gode grunnar for å nå målet i Parisavtalen om å stoppe oppvarminga til under to grader, og helst ned mot 1,5 grader. For å stoppe oppvarminga på om lag 1,5 grader, må dei årlege utsleppa reduserast med 43 prosent innan 2030 og 84 prosent innan 2050, samanlikna med utsleppsnivået i 2019.
I Noreg har me kutta 4,7 prosent i 2021 samanlikna med utsleppa i 1990. Det går altså ned, men det går for sakte. Noreg sine klimamål er at utsleppa skal vera minst 55 prosent lågare i 2030 enn i 1990, og mot null i 2050.
Klimapanelet tar òg opp kor ujamt fordelt klimagassutsleppa har vore. Nord-Amerika og Europa har stått for nesten 40 prosent av utsleppa, mens Afrika har stått for sju prosent og Midtausten to prosent.
Globalt har dei ti prosent rikaste hushaldningane bidratt med 34-45 prosent av dei forbruksbaserte utsleppa, mens dei 50 prosent fattigaste i verda har bidratt med 13-15 prosent.
Samtidig er det venta at dei fattigaste landa i verda kjem til å bli hardast ramma av klimaendringane, og då særleg i Afrika og Asia. Me ser det allereie i dag, til dømes på Maldivene der store delar ligg under havoverflata. Europa og Nord-Amerika har dermed eit særleg ansvar for utsleppskutt.
Endringane som må til for å nå klimamåla, kan føre til stadig større forskjellar mellom folk. Med mindre ein har eit klart mål om å utføre omstillinga på ein rettferdig måte. Dette gjeld globalt, men det gjeld òg nasjonalt. Den økonomiske ulikheita i Noreg har auka frå 1980-talet og fram til i dag. Den delen av verdiskapinga som går til arbeidstakarar har blitt mindre, mens den har stege for kapitaleigarar.
Eit døme på urettferdig miljøpolitikk er når vindmøller blir satt opp i urørt natur og i områder som øydelegg for urfolks livsgrunnlag og krenker deira menneskerettar, slik me har sett i Fosen-saka. Eit anna døme frå same bransje, er at 67 prosent av inntektene frå vindkrafta går til utanlandske selskap, og kjem i liten grad fellesskapet til gode. Stikk i strid med slik me har forvalta vasskrafta gjennom konsesjonslovane og prinsippet om heimfall, som har gjort at nesten 90 prosent av vasskrafta i dag er eigd av stat, fylke og kommune.
Skal me få til ei brei mobilisering for ei grøn omstilling meiner me i SV at den må gjennomførast på ein måte som kjem fellesskapet til gode og får ned dei aukande forskjellane mellom folk.
Det er manglande politisk vilje som hindrar oss i å løyse klima- og naturkrisa, ikkje at tiltaka er umoglege å gjennomføre. Klimapanelet stadfester at den globale økonomiske gevinsten av å stoppe oppvarminga til under to grader, er større enn kostnadane ved klimatilpassinga som må til om me går over denne temperaturen.
Med andre ord er det lønnsamt å investere i tiltak som oppfyller måla i Parisavtalen. Kvifor ikkje endre våre investeringar i rett retning nå, framfor å måtte investere meir i eit problem som me kunne løyst?
Me vil endre miljøpolitikken nasjonalt og lokalt slik at me når måla i Parisavtalen. Kva kan me gjera i Kongsberg for å få eit rettferdig grønt skifte? Ein stad å byrje er å sikre at alle offentlege innkjøp frå kommunen har strenge krav til miljø og krav om tariffløn og gode arbeidsvilkår.
Slik kan kommunen vera med å skape fleire rettferdige grøne jobbar. Om mange kommunar gjer det same, vil innkjøpa få eit volum som vil skyve næringslivet i grøn retning. Krav om miljø og gode arbeidsvilkår vil dessutan føre til at fleire anbodsoppdrag hamner hos norske leverandørar, sidan norsk næringsliv ligg lengre framme i miljøvenleg produksjon og gir tilsette betre vilkår enn mange andre. Dette er eit av mange ledd i SV sin plan mot eit rettferdig grønt skifte.