Gå til sidens hovedinnhold

Rødshøgda, kulturminner og utbygging

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kongsberg Amatørarkeologiske Forening (KAAF) registrerer med beklagelse at Utvalget for miljø og utvikling (UMU) i møte 25/4-21 ga sin tilslutning til planutkastet for reguleringsplan 482R Rødshøgda og dermed planene om utbygging av boligfelt i området.

I forkant var Kongsberg Amatørarkeologiske Forening blant dem som innleverte høringsuttalelse i anledning planutkastet. I det følgende gjengis viktige utdrag, som viser KAAFs synspunkter og standpunkt når det gjelder Rødshøgda:

«På Rødshøgda ligger det muligens en autentisk rest av Kongsbergs høyst bevaringsverdige løkkelandskaper.

Den svenske kulturgeograf Stefan Höglin gjorde undersøkelser på Gamlegrendåsen allerede i 1986. Riksantikvaren arrangerte i 2007 et seminar som omhandlet «kulturminner av ukjent art og alder» i Kongsberg-området. Höglin uttalte da at «det er uforståelig at man har kunnet ødelegge dette i europeisk sammenheng unike løkkelandskapet». Splitter man det opp, så ødelegger man det. Derfor ønsker Riksantikvaren nå å bevare det som er igjen, og fylkeskommunen viser til at dette løkkelandskapet er kulturlandskap av nasjonal interesse.

Arkeolog Ellen Anne Pedersen i Buskerud fylkeskommune formulerer det slik i en uttalelse i Laagendalsposten 9/12-2010: «Løkkene i Kongsberg er et av de mest merkverdige kulturmiljølandskapene i Nord-Europa og du finner ikke noe tilsvarende i denne delen av verden. Kunnskapen om dette løkkelandskapet er relevant i undervisningssammenheng og for fremtidig forskning. Nå gjelder det å forvalte det løkkelandskapet som er igjen på en slik måte at vi kan gi våre etterkommere de verdifulle sporene som finnes inne i løkkeområdene».

Men det som omtales i rapporten «Rødshøgda, Kongsberg – Dokumentasjon av kulturminner» som steingjerder som avgrenser løkker bør ikke nødvendigvis tolkes som dette. I mange tilfeller begynner steingjerdene i ingenting og ender i ingenting. Noen ganger er disse såkalte gjerdene også svært korte. Andre ganger kan gjerder henge sammen, men de gir ikke noen meningsfull avgrensning mellom løkker de heller.

I rapporten foreslås det at det har vært 21 løkker i området, men samtidig vedgås det i rapporten at C.L. Boecks kart over løkkene i Kongsberg-området fra 1790-tallet ikke dekker Rødshøgda og at man ikke vet sikkert hvor omfattende løkkedrift som har vært i området. Det står: «Planområdet er totalt inndelt i 21 løkker, som alle er sannsynlige løkker. Det er imidlertid ikke sikkert at alle er identiske med de opprinnelige løkkene.» Og dessuten: «De løkkene som har tydeligst dyrkingsspor, ligger i tilknytning til småbruk, eller tidligere småbruk, og her er også nyere dyrkingsspor, som kan være vanskelig å skille fra eldre dyrkingsspor.»

Slike gjerder kan man også finne i skogsterrenget langt inne i Øvre Eiker, utenfor enhver rimelig avstand fra og sammenheng med Kongsberg og dens innbyggere i sølvverkstida.

Det foreligger en mulighet for at de såkalte steingjerdene har en langt eldre historie enn som løkkeinngjerdinger.

Tilsvarende gjelder også for røysene som er registrert i området Rødshøgda. Disse er ikke, ut fra det som framgår av kvartærgeologisk kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og ut fra befaringer foretatt av de undertegnede, å regne som rydningsrøyser, da form, størrelse og mengde av steinmaterialet i røysene ikke harmonerer med det som jordgrunnlaget (overveiende bart fjell med stedvis litt dekke, og noen områder med tynt morenelag) kan frambringe.

Røyser kan også i utgangspunktet være eldre røyser som er blitt påbygd med rydningsstein. (Pers. med. fra arkeolog Inger Karlberg, Viken fylkeskommune).

Det som hittil er blitt produsert av rapporter om Rødshøgda har hatt som arbeidshypotese at det her utelukkende dreier seg om rydningsrøyser og gjerder rundt løkker. At det skulle kunne dreie seg om noe annet har tydeligvis ikke vært noen aktuell problemstilling.

Men samtidig ligger det store røyser i Rødshøgda-området som er oppbygd i flere meters høyde, og de består for det meste av bruddstein, ikke rydningsstein. Rydningsrøyser framstår ikke slik, verken med hensyn til form eller steinmateriale. Disse kan ikke være rydningsrøyser, men de kan være gravrøyser.

Det framgår også av kartet som viser angivelige «registrerte steingjerder, løkker, tufter og rydningsrøyser» (482R Oversiktskart over registrerte steingjerder, løkker, tufter og rydningsrøyser.pdf) at svært mange av de såkalte rydningsrøysene ligger utenfor områder som er vurdert som dyrkingsflater. Disse kan derfor uansett ikke være rydningsrøyser.

Det er mye som tyder på at det har vært betydelig menneskelig aktivitet i Kongsberg-området i oldtida (bronsealder, jernalder).

Universitetet i Oslo har foretatt datering av fossile dyrkingslag i området Tislegård sør for Kongsberg sentrum.

To fossile dyrkingslag ble datert ved registrering i 2010 til eldre og yngre romertid, det ene kalibrert til 50 f.Kr – 120 e.Kr og det andre til 220–400 e.Kr.

Under utgravning i 2013 ble det påvist to eldre dyrkingslag. Det yngste ble C14-datert til 1980–1750 f.Kr. (eldre bronsealder), og det eldste til 5470–5210 f.Kr. (sen mellomsteinalder).

Arkeolog Bente Fønnebø har i en mastergradsoppgave ved Universitetet i Oslo påvist en lang rekke nye funn av såkalte skålgroper og andre ristninger i berg på begge sider av Numedalslågen i Kongsberg kommune.

Blant annet er det blitt gjort funn ved Langekjenn på Gamlegrendåsen der det nå er registrert 41 groper, ni groptegn, ni prikkhogde svermer, ett kretstegn, ett skip, 14 ubestemmelige figurer og 12–18 forvitrede fotsåler i berget.
Det rike funnet tyder på stor oldtidig aktivitet, en teori som forsterkes av funnet i Eilif Guttormsens vei 12, ikke langt fra Langekjennberget. Der er det registrert funn av fire skålgroper og en én meter lang slangeformet, buktende linjefigur som det tidligere ikke er funnet maken til langs Lågen.

På Lafteråsen i de sørlige deler av Gamlegrendsåsen ligger det ei røys med en nedsenkning, noe som indikerer gravplyndring. Denne røysa er fredet; den er fastslått av antikvariske myndigheter å være ei gravrøys fra bronse- eller jernalder.»

Og videre bl.a.:

«Inne på Rødshøgda ligger det flere groper i berget med dimensjoner 3 meter lengde, 2 meter bredde og 2 meter dybde. Dette framstår også som spor av malmleting og primitiv gruvedrift.

Rødshøgda har klare eksempler på hva Riksantikvaren i 2007 karakteriserte som kulturminner av ukjent art og alder.»

Til avslutning:

«Vi retter med dette en innstendig oppfordring: Bevar Rødshøgda med stedets kulturminner mot utbygging. Foreta en ny undersøkelse av området der de ovenfor nevnte faglige innvendinger tas hensyn til.»

Kommentarer til denne saken