Gå til sidens hovedinnhold

Rusreform: Forebygging er det viktigste!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når rusreform nå står på dagsordenen, bør politikerne gripe muligheten til å gjøre den bedre og mer ambisiøs enn det regjeringen har klart. God forebygging er det viktigste!

Slik det nå foreligger, mener IOGT at forslaget til rusreform er svakt og kan få uforutsigbare virkninger. En bør ikke ende opp med noe som kan forstås slik at det som har vært ulovlig, plutselig kan oppfattes som lovlig.

Rusreformutvalget skulle sikre at rusavhengige kan få tilbud om hjelp, ikke straff. Så langt har regjeringen endt opp med et forslag hvor to utfordringer som krever helt ulike tiltak blir sauset sammen:

· Hvordan kan samfunnet best hjelpe personer med alvorlig og langvarig rusavhengighet?

· Hvordan kan vi som samfunn best forebygge at unge mennesker får problemer og utvikler avhengighet?

Innstillingen fra rusreformutvalget ga inntrykk av at konklusjonen var gitt: Narkotika skulle avkriminaliseres på en slik måte at alle, uansett alder og tilstand, skulle ha samme mulighet til å ruse seg – uten strafferettslige sanksjoner. Helseministeren har fulgt opp. Han hadde på et eller annet tidspunkt kommet til at han ville gå for det. «You had right, I had wrong», uttalte han på et møte i Genève. Så da så.

Svaret bør bli nei, for det som kan være egnet for noen, vil være direkte skadelig for mange andre. Andre formelle veier står åpne for å sikre at rusavhengige får tilbud om hjelp, ikke straff for sin avhengighet.

Retten til behandling har vært sikret i Pasientrettighetsloven siden midten av 1990-tallet og kan tydeliggjøres gjennom lovformuleringer, påtaledirektiv eller instrukser. Vi etterspør en bedre differensiering av virkemidlene mellom ulike grupper, det være seg tunge rusmisbrukere, såkalte rekreasjonsbrukere og ungdom.

Viktigst av alt er å forebygge? Det er her regjeringens forslag trår feil. Det beste for å forebygge at unge mennesker gir seg inn på en ruskarriere, kan ikke være å tillate visse kvanta av et bredt spekter narkotiske stoffer «til eget bruk». Her bør det være naturlig å tenke «føre-var» før en gir seg ut i ukjent terreng.

Regjeringens forslag er blant annet helt uforenlig med et godt oppfølgingstiltak som ruskontrakter for ungdom. De har vist seg å være mest til nytte for dem som har det vanskeligste utgangspunktet. Ungdom har ikke – og skal ikke ha – grunn til å engste seg for å bli politianmeldt hvis de ber om helsehjelp. Helsepersonell har taushetsplikt.

Debatten rundt narkotika har lenge vært preget av slagord. Det er ikke slik at «nå skal vi begynne å behandle». Norge har faktisk mange og varierte behandlingstilbud, blant annet med over 3.000 ansatte innenfor spesialisert rusbehandling. Selvsagt kan dette bli enda bedre.

Det understreker hvor viktig det er å forebygge. Vi trenger å satse enda mer på alt det gode rusarbeidet som drives i kommunene, og kommunene må gis bedre muligheter til å drive slikt arbeid. Det trengs flere typer lavterskeltilbud, alternative reaksjoner for yngre ungdom som eksperimenterer med dop og et pålegg om å bruke slike reaksjoner i enda større grad. Det må satses mer på rusfrie møteplasser og voksne som er til stede der ungdom ferdes. Det blir heller ikke feil å satse mer på fritidsklubb og utekontakt. Politiets rolle og fullmakter trenger å utredes og avklares nærmere.

Vi noterer med undring at regjeringens forslag inneholder ingen bevilgninger, ingen nye stillinger, bare et pålegg om å møte i en kommunal rådgivende enhet – én gang. De som jobber på feltet, er tydelige; det skal mer til enn det for å se behovet for endring.

Foreldre er med god grunn bekymret for at ungdommen utsettes for et påtrykk for å prøve narkotika. Vi må unngå at en reform fører til økt aksept for og mer bruk av illegale stoffer.

Kommentarer til denne saken