Jeg gremmes over at kvinner fortsatt må møte slike holdninger i 2022. Ofte av kvinner selv, noe som gjør meg så forbanna at jeg vil samle alle disse surmaga damene i et auditorium og skrike! Befinner vi oss i en novelle av Amalie Skram, eller er det på tide å slutte å påføre kvinner skam?

Generelt sett spontanaborterer kvinner hele tiden. Men hver kvinne spontanaborterer ikke hver dag. For den enkelte kvinnen er åpenheten essensiell for hennes egen bearbeidelse. Spontanaborter er et tap, og en sorg. Det er et sjokk, og en sorg over det barnet som aldri kommer til å bli født. Og det er en sorg over den fremtiden man så foran seg, i kombinasjon med frykt for å aldri skulle få oppleve en etterlengtet graviditet.

Mange kvinner skammer seg, og strever med traumer i etterkant av dette. Og nå kutter Støre-regjeringen i støtten til Stiftelsen Amathea, som er en viktig veiledningstjeneste for foreldre som strever med ambivalens i forhold til svangerskap. Som om at vi ikke allerede var på feil spor! Og dette understreker nok en gang hvor uviktig kvinneanliggender blir ansett for å være. Det er lov å bli kvalm av mindre.

Det er en arv vi har med oss fra en gammel, grumsete fortid, den der stereotypiske holdningen kvinnen møtes med, som at vi bare må tåle alt. Nesten som om at middelalderens menneskesyn fortsatt sitter fast i oss. Hvorfor må vi overøses med slike holdninger fra alle kanter? Og hvilke andre pasientgrupper møter vi på samme måte? La oss sette det i kontekst.

«Folk får kreft hver dag. Ta deg sammen!«, «Slapp av, folk dør av hjerteinfarkt hvert sekund. Det er ikke noe mer spesielt med ditt tap, enn med andres!» «Mange er gamle og syke, slutt å kreve så innmari mye pleie». «Du har impotens? Å ja. Bare ta deg sammen og tenk positivt så skal du se at det reiser seg!»

Er det ikke et paradoks at samfunnet kritiserer de alternative aktørene som mener at man kan tenke seg frisk fra sykdom, men at kvinner blir bedt om å tenke seg frisk hele tiden?

Nå tenker du nok «herregud for et idiotisk argument, for graviditet er ingen sykdom». Og det har du rett i. Men graviditet skaper sykdom. Og den skaper funksjonsnedsettelse. Dette kan man ikke bare skjerpe seg fra. Når det kommer til et plutselig tap, der du overmannes av smerter og plutselige blødninger, da er det fullt lov å ha følelser rundt dette. For jeg kan love deg; det har alle andre kvinner også. Og det har kvinner hatt til alle tider!

Vet dere hvordan kvinner ble møtt med spontanaborter i tidligere tider? De fikk skylden for å ha påført seg selv spontanaborten. Gjennom dårlig moral, gjennom å ha syndet, gjennom å ikke ha fulgt etablerte normer og regler. Kvinner fikk skylden hvis hun ikke ble gravid, for ingen tenkte tanken på at fertilitetsproblemet kunne ligge hos mannen. Hun kunne også få skylden for at barnet ble født med misdannelser og sykdom.

Selv om vi nå har bevis for at dette ikke er rotet i virkeligheten, så henger fortsatt grunntanken om kvinnen som bæreren av syndighet over oss. Selv oss sekulære. Jeg blir forbanna på disse nedsettende holdningene om fødsel og spontanabort. Velkommen til 2022! Vennligst klapp igjen, og slutt å påføre kvinner skam!