Gå til sidens hovedinnhold

Sentrumsdød på programmet

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lang erfaring og grundig forskning dokumenterer at levende bysentra og sentrumshandel forvitrer når det etableres store kjøpesentre eller varehus utenfor byene. Likevel er det fare for at Kongsbergs politikere nå legger til rette for en slik utvikling, i strid med det de hittil har stått for.

Gjennom mer enn 20 år har skiftende regjeringer og stortingsflertall hatt sentrumsnær lokalisering av handelsvirksomhet som prinsipp. Det er for å bevare levende, vitale og bærekraftige bysentre, der handel og arbeidsplasser ikke lekker til kjøpesentre eller varehus utenfor byene. Og det handler om klima- og miljøhensyn, herunder om minst mulig bilkjøring til slike sentre.

Dette har vært sentralt også i Kongsberg, og ble krystallklart formulert i Kongsberg kommunes sentrumsplan 2009: «For å styrke sentrum som møteplass, er det avgjørende at sentrum ikke blir for stort. Det er viktig at sentrum utvikles innenfra og utover slik at vi hele tiden beholder en levende sentrumskjerne.»

Nå er Kongsberg-politikerne i ferd med å gravlegge både sin egen sentrumspolitikk og de nasjonale føringene. Vi skal ikke spekulere i hvorfor, men dette er faktum: I februar vedtok Kongsberg kommunes Utvalg for miljø og utvikling (UMU), med overveldende flertall, å sende et forslag om handel med plasskrevende varer til høring. Forslaget åpner for at gigantbutikker på minst 5.000 kvadratmeter, butikker som vil stå i direkte konkurranse med et flertall av butikkene i Kongsberg sentrum, kan etablere seg utenfor sentrum.

Dette gjøres gjennom en ganske gjennomskuelig tilsnikelse. I likhet med mange byer har Kongsberg en bestemmelse om handel med «plasskrevende varer» utenfor sentrum. Det er varer som biler, motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, planteskoler og hagesentre. Regelen er at slike varer må utgjøre minst 50 prosent av vareutvalget.

Tilsnikelsen skjer gjennom at UMU opprettholder selve bestemmelsen, men endrer kravet til vareutvalget; «Som Handel med Plasskrevende varer regnes også handelsvirksomhet der mindre enn 50 %, dog minimum 10 %, av vareutvalget er plasskrevende varer (vår uthevelse) såfremt handelsvirksomheten gjøres fra et eget bygg på størrelse minst 5.000 kvm, hvor ingen annen virksomhet er samlokalisert i samme bygg.»

Med dette som ståsted vil man åpne for «handel med plasskrevende varer» på åtte lokasjoner godt utenfor sentrum. Siden andelen «plasskrevende varer» heretter bare må utgjøre 10 prosent, åpner man samtidig for 90 prosent detaljvarer. Så kan man kalle det hva man vil, men for alle praktiske formål snakker vi om store varehus dominert av detaljhandel, i sterk konkurranse med sentrumshandelen og arbeidsplassene der.

Dette er en løsning som er skreddersydd for den svenske varehuskjeden Biltema, som har stått sentralt i debattene rundt arealpolitikken i Kongsberg. Biltema ble etablert i Norge i 1983, og har 66 varehus spredt over hele landet, typisk store varehus utenfor bysentrum, flankert av store 2 parkeringsplasser. Biltema ble kjent for å selge bildeler, reservedeler og verktøy, men har de siste årene utvidet varesortimentet betraktelig. Det er få ting man ikke får tak i på Biltema, og det er her vi finner problemets kjerne: Biltemas over 19.000 varelinjer fordelt over varegrupper som «Bil-MC», «båt», «sykkel», «fritid», «hjem», «kontor – multimedia», «bygg», «bilpleie», og «verktøy». Vi oppfordrer Kongsbergs politikere til å ta en titt på Biltemas nettsider for å se hva som ligger under disse kategoriene. Da vil de forstå at slike varehus er i direkte konkurranse med en rekke sentrumsbutikker. Omtrent det eneste du ikke får kjøpt er matvarer – bortsett fra Biltema Cafe, der man kjøper alt fra toast, pizza og boller til «svenske priser».

Biltema har en pågående ekspansjonsstrategi som ikke er unik for Kongsberg. Kjedens mål er 100 varehus i Norge innen 2028. Gitt det enorme tilbudet av detaljvarer er svenske Biltemas ekspansjon en direkte utfordring mot de areal- og planløsningene norske regjeringer ønsker. Det er nok også bakgrunnen for at Biltemas norske leder Dag Bergby fremholder (Stavanger Aftenblad, 29.07.2020) at Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) er kjedens største utfordring. Bergbys uttalelse er en ganske åpenhjertig innrømmelse av at Biltema systematisk utfordrer statlig vedtatt politikk.

Flere sentrale politikere tror de kan ta en «Ole Brumm», og si ja takk til begge deler. I Laagendalsposten 3. mars 2021 kommenterer Kongsberg Høyres gruppeleder Helge Evju endringen slik: – Vi vil at handel i sentrumsområdet fortsatt består som i dag, men samtidig gi de aktørene som ønsker store butikker mulighet til å bygge utenfor sentrum. Dette vil på sikt begrense den handelslekkasjen vi har nedover mot Mjøndalen og Drammen som i dag har store butikker som nettopp Biltema, Jula og Rusta.

Men det er en illusjon å tro at man kan få begge deler. Evjus og andre politikeres tilnærming hopper bukk over all eksisterende forskning på handel i og utenfor bysentrum. Å begrense handelslekkasje fra Kongsberg nedover mot Mjøndalen/Drammen gjennom å åpne for en massiv handelslekkasje fra Kongsberg sentrum til gigabutikker utenfor sentrum, er som å slå ut barnet med badevannet.

De eneste vinnerne i den løsningen UMU legger opp til er nettopp selskap av typen Biltema. Taperne er et livskraftig sentrum og en mangeårig politikk som skal bidra til det. Biltema har vært og kan fremdeles være i Kongsberg sentrum, men med den foreslåtte løsningen betyr det i praksis krig mot sentrumsbutikkene som holder Kongsberg sentrum i live, en asymmetrisk konkurranse der sentrumsbutikkene har minimal sjanse til å overleve – med mindre de selv flytter ut til rimeligere lokaler utenfor sentrum.

Og det er vel ikke meningen? Eller?

Kommentarer til denne saken