Tre døgn etter Verdensdagen for psykisk helse, blir Kongsberg for all fremtid knyttet til enda et eksempel på en verden der mennesker lever langt på vei usynlige for hverandre. Altså, vi ser hverandre. Gud bedre, vi overgår hverandre i å polere sosiale medier med signaler om at livet leves på øverste hylle. Det siste fikenbladet for blyghet og måtehold falt to uker etter at Facebook ble allemannseie. Vi ser, og blir sett. Eller?

Studier forteller at unge i dag vokser opp med en dårligere evne til å tolke ulike stemninger hos hverandre fordi så mye av kommunikasjonen foregår via skjerm. Man oppfatter ikke hender som toer seg, blikk som faller eller stemmer som brister når livet leves med filter. Vi voksne er ikke noe bedre. Det er jo litt komfortabelt å kunne scrolle nedover alle du kjenner i stedet for å ha besøk hele tiden? Dårlig tid, vet du! Viljen til å Like et følsomt innlegg på sosiale medier sitter imidlertid løst. Man er da empatisk? Skulle bare mangle. Tommel opp. Den tommelen kan aldri tørke en tåre, og det er kanskje skulderen din som hadde gjort en forskjell for den som endelig manner seg opp til å rope forventningsfullt ut i det tåkelagte medielandskapet vi kaller sosialt.

Norge ligger på verdenstoppen i bruk av antidepressiva. Ta en tablett, så blir det borte. Litt som sosiale medier. Man kan alltids justere. Norge er også et av de landene med flest Facebook-kontoer i verden i forhold til innbyggertall. Samtidig kan vi skilte med over tolv selvmord i uka. Disse medaljene har ingen bakside.

Uansett hva som brukes som motiv, politisk ståsted eller religiøse forankringer, tragedier som den på Kongsberg, vil skje igjen så lenge vi ikke tar psykisk helse på alvor. For mange har det gått for langt. Et kapabelt helsevesen blir da avgjørende mens de pårørende står hjelpeløse på sidelinjen. Men for veldig mange kan veien inn i systemet forhindres av medmenneskelighet. Se andre, bry deg gjerne for mye. Ta en telefon, gå på besøk. Vær et menneske. Gjerningsmannen på Kongsberg er også et menneske. Espen drømte ikke om dette da han var en liten gutt. Vi trenger ikke flere ofre, men da må vi sørge for å ikke skape flere gjerningsmenn.