Skader på kulturminner

Primitiv steinbru. Ikke omtalt. Neppe innmålt.  I dag under en bilvei.

Primitiv steinbru. Ikke omtalt. Neppe innmålt. I dag under en bilvei. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fra 2007 og fram til nå er samtlige kjente kulturminner enten skadet eller ødelagt i hyttefeltet i Funkelia:
Under flatehogst ble det kjørt med hogstmaskin ned en del av Gamle Korsvei, oppå en steinmur. Resultatet ble hjulspor der vannet graver ut veien.
Lenger opp, ved ei lita myr langs Gml. Korsvei, var det et steinbrudd. Der lå det bruddstein nedenunder skrentene. All bruddstein er i dag borte.
Over søkket, like før Gamle Korsvei krysser Knoffemyrveien, lå det en gammel, primitivt oppstablet mur. Antakelig for å gjøre det tørrere og lettere for hest og vogn å passere. I dag dekker en bilvei «brua».
Et steinkast herfra, mot syd, er berghalden til Bagerovnsklev skjerp nedlesset med røtter, grus og stein. Oppå her skal det bygges seks hytter.
Et videre mot øst, er en stoll skrapet rein for gamle spor. Foran inngangen er massene som var gravet ut fra stollen tildekket med en stor forhøyning av myrjord og stein. Uvisst om dette lar seg gjenopprette: Gamle og nye masser kan ha blitt blandet sammen. Vann renner inn i stollen, i stedet for ut. Stollen er ikke funnet i Sølvverkets arkiver. Det er uvisst hvorfor, hvordan og når stollen er laget.
Rett syd for hyttene, opp mellom to åser er det kjørt med tungt kjøretøy. Et steingjerde er ødelagt. Lenger opp har kjøretøyet kommet inn på Bergmannsstien. Der er to bergkuler i stien slått i stykker. Det er blitt kjørt nedover i stien, delvis oppå en steinkant. Nå er Bergmannsstien blitt kjørbar et godt stykke nedenunder åsen.

Av alle kjente kulturminnene i området ble et fåtall beskrevet i 2003 av fylkeskommunens arkeolog : (1) Steinbruddet og (2) ei løkke med steingjerder. (Løkka skal nå bygges ned.) Bergverksmuseet nevner: (1) Steinbruddet , (2) løkka og (3) stollen.

Kommunen har i saksdokumenter skrevet at berghalden var tema ved behandlinger allerede i 2003. Jeg finner ingen tegn på at berghallen noen gang har vært tema, bortsett fra de gangene den er blitt løftet opp av politikere eller skrevet om i Laagendalsposten. Etter vedtaket i 2007, der berghalden ble bestemt nedbygd, skrev Fylkesmannen som svar på klage, at «saken var tilstrekkelig belyst». (Takket være Lp?) Vedtaket er gyldig. Vi står derfor foran nytt skjebnevalg for berghallen.

Denne gang må politikerne ha det klinkende klart for seg at vernemyndighetene ikke kan brukes verken for eller mot ødeleggelse av berghalden.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.