Gå til sidens hovedinnhold

Skal Sp fikse en «bedre avtale» uten å fortelle oss om innholdet?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ingen overraskelse at Senterpartiet nasjonalt vil reforhandle EØS-avtalen. Men det blir merkelig når de forteller at deres nye avtale skal beholde alt som er bra og kvitte seg med alt som er dårlig. Det er ikke realistisk.

Senterpartiet nasjonalt har pekt til britenes brexit-avtale og sagt at man dermed kan reforhandle EØS-avtalen. De mener til og med at brexit-avtalen er bedre enn EØS. Storbritannia er en av verdens største økonomier og er et land med over 66 millioner innbyggere, mens Norge er et relativt lite land med rundt 5 millioner innbyggere. Samtidig er Storbritannia i mye mindre grad avhengig av EU enn det Norge er. 43 % av alt britene eksporter går til EU, her i Norge går 78,7 % av vår eksport til EU. Norge er altså en mindre nasjon enn Storbritannia samtidig som vi er mer avhengig av EU enn det britene er. Ved en reforhandling av EØS har Norge altså et mye dårligere utgangspunkt i forhandlingene enn det Storbritannia hadde.

I tillegg er det slik at EØS-avtalen ble fremforhandlet i 1992 og trådde i kraft i 1993. Da gikk Norge og seks andre land sammen for å forhandle med EU som da hadde 12 medlemsland. Senterpartiet vil at Norge skal reforhandle denne avtalen alene og gå til forhandlingsbordet mot de nåværende 27 EU-landene. De tror altså at vi kan få til en «bedre avtale» til tross for at kjøttvekta har gått i vår disfavør.

Det er flere ting EØS sikrer utenom tilgang til det europeiske markedet, som er avgjørende for Norge. Et av dem er fri flyt av mennesker. Det sikrer at nordmenn kan bo og jobbe hvor enn de vil i hele EU, samtidig som de kan reise visumfritt. Samtidig har fri flyt av mennesker også sikret arbeidsinnvandring til Norge. Det har vært viktig for flere sektorer i Norge, blant annet byggebransjen, landbruket og verftene langs kysten vår. Dette sikrer ikke brexit-avtalen.

EØS har også sikret oss et samarbeid innen forskning og utdanning. Aktører i Norge kan søke midler fra Horisont Europa-programmet, et fond på 94 milliarder euro, som er ment til å skape arbeidsplasser og fremme forskning. Vi får også tilgang til et bredt samarbeid innen utdanning, som sikrer at alle godkjente utdanninger i Norge er godkjent i EU og visa versa. Samtidig sikrer dette norske studenter muligheten til å dra på utveksling til alle høyere utdanningsinstitusjoner i hele EU. Brexit-avtalen har ikke sikret samarbeid innen utdanning og det er knyttet uvisshet til når britene kan ta del i forskningssamarbig, til tross for lovnader fra brexit-forkjempere på at man skulle sikre tilgang på begge punkter.

Så til EU sitt indre marked, noe Ronny Lie i Kongsberg Gruppen selv omtalte som «avgjørende». Brexit-avtalen har ikke sikret britene adgang i EU sitt indre marked. Ifølge Storbritannias største handelsorganisasjon anslår de at det må fylles ut 270 millioner tolldeklarasjoner og opprinnelsesdokumenter hvert år på grunn av brexit-avtalen. Samtidig som britiske myndigheter selv sier de må ansette 50 000 nye tollbetjenter. Dette er noe som vil koste tid og penger for næringslivet.

Senterpartiet kan gjerne si at de ønsker å reforhandle EØS. Det blir likevel uredelig av dem å ikke fortelle hvordan de skal sikre tilstrekkelig med arbeidsinnvandring til næringslivet vårt, samarbeid om forskning og utdanning og en reell tilgang til EU sitt indre marked. Hvis ikke bør de også fortelle oss hvilke goder vi nyter av EØS i dag, som vil forsvinne med deres avtale.

Man kan ikke tro at man i en slik forhandling kan fjerne alt man ikke liker, og beholde alt man liker ved avtalen. Det klarte ikke Storbritannia, og Norge har ikke bedre forutsetninger i eventuelle forhandlinger, tvert imot.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.