Gå til sidens hovedinnhold

– Som flyktning kan du ikke bestemme hvor du skal bo, men at vi endte opp akkurat her er vi veldig takknemlige for

Safari Akili (41) er opprinnelig fra Kongo. Et land som i flere tiår har vært i krig og væpnede konflikter. Tilfeldigheter skulle ha det til at han endte opp i Kongsberg.

Folkemordet i nabolandet Rwanda i 1994 utløste en stor flyktningestrøm til Kongo. Det ble starten på den første Kongo-krigen i 1996.

– Jeg husker det lå døde mennesker strødd overalt. Det var ikke hundrevis, men tusenvis av døde kropper lå i gatene, forteller Akili.

Den første Kongokrigen varte bare et år. Men allerede i 1998 brøt det ut en ny, større krig i landet. Over fem millioner mennesker mistet livet. Selv 22 år etter den andre krigen pågår det væpnende konflikter flere steder i Kongo.

Her kan du donere penger til Laagendalspostens julekalender

I 2004 fikk Safari og kona nok av urolighetene. De flyktet til nabolandet Uganda. I Uganda fikk de midlertidig asyl.

– Kongo er ikke trygt. Det er et land med mye korrupsjon og mange konflikter. Vi bestemte oss for at vi ikke kunne leve slik og i 2004 flyktet vi til Uganda.

Fra Uganda begynte de prosessen med å komme seg videre ut av Afrika. Prosessen var lang og tidkrevende, men i 2018 fikk familien som nå hadde gått fra å være to til å bli fire, svar. De kunne få flytte til Norge.

– At vi endte opp i Kongsberg var helt tilfeldig. Jeg hadde hørt om Norge før, og har venner i Kristiansand som er misjonærer, men vi visste ingenting om Kongsberg før vi kom hit. Som flyktning kan du ikke bestemme hvor du skal bo, men at vi endte opp akkurat her er vi veldig takknemlige for.

Vi er evig takknemlig for hvordan vi har blitt møtt her i Norge. Nå gleder jeg meg til å kunne gi tilbake igjen til samfunnet

Safari Akili

I 2018 ble familien på fire tatt imot på flyktningemottaket på Raumyr. Ingen av de kunne norsk.

Spol fram to år og barna på henholdsvis 15, 14, 11 og 8 år har begynt på norsk skole, lært seg norsk og fått seg venner. Safari og kona har begynt på norskkurs og han jobber som frivillig prest i Norkirken. På fritiden driver han et barnehjem for foreldreløse barn i Uganda. Siden ankomsten til Norge for to år siden har han vært på barnehjemmet fire ganger.

– Å jobbe med barn og kunne gjøre en forskjell er mitt kall. Jeg syns julekalenderen deres er helt utrolig flott. Ved å hjelpe på den måten gir man en stemme til de som ikke har en stemme fra før. Barna vet ikke nøyaktig hvem hjelpen kommer fra, og de som hjelper vet ikke nøyaktig hvilket barn de hjelper, allikevel står folk sammen om å hjelpe. Det syns jeg er helt fantastisk, og jeg vet at hjelpen kommer til å komme godt med.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Barnehjemmet han selv driver i Uganda huser 26 foreldreløse og hjemløse barn.

– Før jeg selv flyttet til Norge ble jeg kjent med misjonærer fra Kristiansand via Facebook som kom på besøk til barnehjemmet i Uganda for å hjelpe til. De hadde med seg leker og klær til barna. Etter donasjoner fra hele verden har vi klart å bygge opp et eget hus for jentene og et for guttene. Barna får undervisning og mat hver dag. Uten barnehjemmet hadde de bodd på gata. Barna på barnehjemmet har av ulike årsaker mistet foreldrene sine.

Å kunne hjelpe andre betyr mye for Safari. Og tilbake i Kongo og Uganda jobbet han som pastor. Det har han tenkt til å begynne med her også.

– Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått lov til å komme til Norge. Jeg jobber med å lære meg norsk og er opptatt av å kunne gi tilbake til det norske samfunnet. Jeg ønsker ikke å være avhengig av støtte og bistand fra NAV.

Akkurat nå er han per definisjon arbeidsløs, men det betyr ikke at han ikke jobber. Safari har skole og norskundervisning på Krona flere timer i uka. Han har startet et egne gudstjenester hvor han preker på Swahili for personer som ikke kan norsk eller engelsk, og han jobber med å skaffe donasjoner til barnehjemmet han driver i Uganda. Han har også gått på Universitetet i Oslo for å lære seg engelsk bedre.

Gudstjeneste er noe nytt han har begynt med. Han preker på Swahili for dem som ikke har lært seg norsk eller kan engelsk.

– Å være en del av et fellesskap og en del av Norkirken betyr mye for meg.

Hver søndag går familien i kirken. Gudstjenestene der foregår på norsk, men de har en oversetter som oversetter alt til Swahili eller engelsk.

– Ettersom jeg forsto at flere ikke forsto norsk, startet jeg mine egne gudstjenester. Nå har vi samlet folk helt fra Notodden og er en gruppe på rundt 40 personer. Norkirken og samfunnet rundt har blitt som en familie for meg.

– Å jobbe med barn og kunne gjøre en forskjell er mitt kall.

Safari Akili

Etter kun to år i Norge føler Safari og familien seg allerede som hjemme i Kongsberg.

– Vi lærte om det på introduksjonsprogrammet, men det var allikevel veldig uvant for meg at man er så fri og trygg i Norge og at helse, skatt- og skolesystemer funger så godt. I Afrika har vi mye korrupsjon og flere steder er det utrygt å gå alene, særlig etter det har blitt mørkt. Her kan man gå hvor man vil, når man vil og folk er vennlige.

– Vi har følt oss ivaretatt og godt behandlet hele veien. Da vi kom sto det klart en bolig til oss, vi fikk lære norsk, vi fikk mat og penger, det er ingen selvfølge. Vi er evig takknemlig for hvordan vi har blitt møtt her i Norge. Nå gleder jeg meg til å kunne gi tilbake igjen til samfunnet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Selv om det kan være vanskelig å komme fra en helt annen kultur til et helt annet land hvor man ikke skjønner språket, syns Safari det har gått overraskende bra.

– Nordmenn er litt rare, dere smiler, sier hei og nikker, også prates man kanskje aldri igjen, men dem man først kommer tett på, de blir man godt kjent med. Vi flyttet i nytt hus i august, og nå kjenner vi alle naboene. Jeg husker den første uken i det nye huset, en av naboene banket på døren og spurte om jeg hadde fått en SMS, det hadde jeg, men den var på norsk, så jeg forsto ikke hva som sto der, da forklarte naboen min meg at det var en melding fra Kongsberg kommune om at de skulle stenge vannet i en periode, og at hvis jeg ville ha vann, måtte jeg tappe det i bøtter. Det var veldig snilt gjort av henne å tenke på oss i den situasjonen.

Safari har ikke rukket å lære seg så mye norsk enda, men et favorittordtak har han fått.

– «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!», ler Safari. Men innrømmer at han syns Norge er noe kjølig, særlig om vinteren.

– Det er veldig, veldig kaldt her, men tryggheten og sikkerheten veier opp, vi har ikke lyst til å flytte tilbake til Afrika. Vi har kommet for å bli.


Kommentarer til denne saken