Endelig kom nyhetene. Bryggerigården og Berntzen-gården skal få gjennomslag for sine storslåtte planer. «Byutvikling» kaller man det. En bydel med tradisjon fra Kongsbergs grunnleggelse skal gjøres om til moderne boligområde.

Kongsberg har sin historie 400 år tilbake i tid, og Vestsida har vært sentral siden starten. Reiser man til historiske byer kan man se hvordan de tar vare på sin fortid, og er stolte av det. I Mostar i Bosnia-Hercegovina ble byens historiske kjerne, symbolisert med deres gamle bybru, skutt i stykker. Hver eneste stein av brua ble hentet opp igjen fra en stri fossende elvestrøm og brua ble bygd opp identisk med slik den hadde stått i flere hundre år. I Rhodos jobbes det løpende med reparasjon og forbedringer av gamle bygg. Det kommer ikke et nytt bygg i gamlebyen og alt blir tilbakeført til sin opprinnelige form. I Riga, Tallinn eller Dubrovnik kan vi besøke autentiske gamle byer, hvor all moderne byutvikling som er foretatt er i bysentra utenfor de gamle opprinnelige bydelene. Og selv om det er mange som går på shopping i de nye bydelene, så er det enda mer trafikk i de gamle områdene. For ikke å forglemme Røros med sin verdensarvstatus hvor den gamle trehusbebyggelsen er vernet om og brukes i det daglige, til tross for at mange nok synes det er litt ubekvemt, uten at det er puttet moderne boligblokker inn mellom husene. Det gir neppe høye odds å hevde at det var veldig mange flere mennesker i gatene i Røros enn på Vestsida før jul.

Det er små forretninger, serveringssteder og håndverksaktiviteter i tilsynelatende alle tilgjengelige lokaler i alle disse byene.

I Kongsberg ble det snakk om å bygge matmarked på Vestsida for noen år siden. Da reiste, ifølge mediene, en gruppe mennesker for å se på et opplegg på Storo i Oslo, eller der i nærheten, for å utrede tilsvarende i Kongsberg. Man startet da med å prosjektere et kjempebygg, en mathall, og kom fram til at dette ikke var lønnsomt. Hvis målet var matmarked, så var tilgjengelige arealer neppe den største utfordringen. Hvorfor man pushet et nybygg er en uforståelig tankegang. Hvorfor er ikke huseiere mer interessert i å tilpasse tradisjonelle hus til nye behov, enn å bygge nytt og la de gamle husene stå tomme? Vi ser butikker som flytter fra Vestsida fordi lokalene er for små. Dette er et problem, og problemer er til for å løses. Kunne man for eksempel koble sammen to hus som ligger ved siden av hverandre? Uavhengig om det er forskjellige eiere?

Vi hørte om hvor fantastisk mye liv det skulle bli på Vestsida når høyskolen flyttet dit. Jeg skal ikke argumentere for eller imot den flyttingen, men noe liv kan vel neppe sies at det har blitt. De eneste stedene studenter og lærere normalt er å se, utenfor Krona, er stort sett på vandring mellom Krona og parkeringshuset eller stasjonen.

Kongsberg har en visjon om å være en teknologiby, og det er flott. Næringslivet i Kongsberg har gjennom mange tiår gjort seg bemerket ute i verden med sine produkter og sin kompetanse. Kompetanse som er bygget på gode teknologiske tradisjoner fra bergverksdrift og senere Kongsberg Våpenfabrikk. Vi applauderer den utviklingen de har hatt og håper alle bidrar til at den fortsetter. Men hvorfor ikke la teknologibedriftene videreføre våre stolte teknologiske tradisjoner med sine visjoner? Et lokalsamfunn bør ha en visjon som beskriver den retningen samfunnet skal utvikle seg i, et samfunn hvor folk skal bo og trives. Visjonen skal trekke alle innovative prosesser i byutvikling i samme retning og sørge for en samordnet god utvikling gjennom alle tiltak.

Skal man utvikle noe som helst må man ha en visjon. Vi hører om politikere som applauderer tiltak og prosjekter i alle retninger, men vi hører ikke om hvilken retning de vil utvikle Kongsberg som kommune. Vi har en visjon formulert som «Teknologibyen Kongsberg». Det er fint, men er det retningen all vår utvikling og alle våre tiltak i lokalsamfunnet blir styrt etter? Hvordan fører en ny gangbru oss mot teknologibyen Kongsberg? Hvordan oppnår vi en slik visjon med nedbygging av Kongsbergs kultursentrum? Hvordan gjør etablering av en ny bydel for eldre utenfor sentrum, og bygging av ungdomsskoler i sentrum oss til Teknologibyen Kongsberg? Det er kanskje god politikk i alt dette, men er det en arbeidsform som er i tråd med hvordan man gjennomfører innovative byutvikling eller praktiserer moderne ledelse?

Har man en visjon kan man definere hvilke utfordringer man har, og hvilke områder man må prioritere. Dette kaller vi i ledelsesfilosofien et Pull-system, på samme måte som at en leverandør skal ha kunden i fokus i alt man gjør. Tiltak og aktiviteter skal trekkes mot noe, ikke dyttes på noen. Politikere og store organisasjoner elsker tilsynelatende å styre etter Push-prinsipper. Da kan man få gehør for sine kjepphester med lobbyvirksomhet og utredninger, for så å slå klubba i bordet i et øyeblikk hvor det er et beslutningsdyktig flertall. En god taktikk kan være å bruke så mye penger på forprosjekter og utredninger at det blir for mange bortkastede penger hvis man ikke går for et prosjekt.

Å applaudere at man bygger nye moderne blokker i Kongsbergs kulturhistoriske hjerte er en diskutabel øvelse. Man kaller det byutvikling og tror tilsynelatende at dette skal føre til masse liv og forbedring. Det vil bli et flott sted å bo heter det, og det er utvilsomt riktig. Det er flotte steder å bo over alt i Kongsberg, det være seg på Gamlegrendåsen, Raumyr, Kampestad eller i Jondalen. Eneste forskjellen er vel at kvadratmeterprisen på Vestsida blir en dekade høyere enn andre steder i byen, og det er jo en fordel for (noen av) byens innbyggere.

Det kan virke som om vi har to visjoner å velge mellom for Vestsida.

Visjon 1. Vestsida skal være Norges mest attraktive gamleby å besøke hvor man kan oppleve et levende bymiljø med tradisjonell trehusbebyggelse og virksomheter bygget på kultur og tradisjon.

Visjon 2. Vestsida skal være en levende bydel basert på maksimalt antall boenheter.

Visjon 1 er den mest krevende i det den innebærer utnyttelse av alle muligheter som ligger der. Er utfordringen «for lite liv» så kunne man starte med en første måltilstand som for eksempel å øke aktiviteten på Vestsida ved dobling av antall besøkende i julemåneden. Man kunne jo benchmarke besøket mot en gate i et boligområde en lørdagskveld i desember og se hvor mye man kan forvente av liv med økt boligbebyggelse. (Jeg tviler litt på om det ville gi oppløftende resultater for de som forfekter ny boligbygging som basis for mye liv i gatene)

For å nå den valgte måltilstanden må man eksperimentere med løsninger. Noen eksempler kunne være:

  • Gjøre Nytorget dobbelt så stort
  • Utvikle gata fra stasjonen til Nytorget til byens festivalgate
  • Etablere julemarked på Nytorget i desember
  • Kombinere julemarkedet med konserter i kirka og Krona gjennom hele julemåneden
  • Samle interessenter som vil begynne med utsalg av matvarer, samarbeide med Reko. Subsidiere et lokale og la flere interessenter starte i fellesskap for evt. å dele seg etter hvert
  • Samle et team av interessenter innenfor handel med husflid, tekstiler, souvenirer o.l. og subsidiere et felles lokale for dem
  • Samle et team av pub og serveringsdrivere og la dem utvikle i fellesskap et underholdningstilbud. Eksempler som karaoke, biljard, Fotball-TV, minikonserter, bowling eller lignende
  • Osv.

For å imøtekomme evt. tap for tomteeiere som ikke får utviklet sin eiendom maksimalt, ville kanskje Kongsbergs fremtidige innbyggere sette pris på at kommunen hadde brukt noen kroner og kjøpt ut noen aktuelle tomter i stedet for at de ble bebygd?

Visjon 2 er tilsynelatende enkel. Det eneste som står i veien er jo Riksantikvaren og bevaringsplanen. Slike ting karakteriserer vel noen som «gammeldags politisk byråkrati» som legger snublesteiner i veien for utvikling. Det ideelle ville kanskje vært om alle gamle hus som ikke er direkte fredet ble fjernet for å gi plass til en effektiv byutvikling?

Er det enighet om visjon 2 så støtter jeg alle nybygg på Vestsida. Gjerne så høye og arealeffektive som mulig.

Er det enighet om visjon 1 så er jeg uenig i alle nybygg som settes opp på Vestsida.

Er det ikke enighet verken om visjon 1 eller 2, så må det enten defineres en bedre alternativ visjon, ellers så synes jeg politikerne kan basere sine beslutninger på terningkast. Det er mye mer effektivt, enn å ha lange debatter om hva alle synser. Synsing uten visjon er ikke verdt det papiret referatet er skrevet på, selv om det er folkevalgte eller lokalpressa som står for synsingen.

God ledelse i dag er å lytte til «de på gulvet». La de som har lyst til å drive, bo og benytte Vestsida være kjernen i utviklingen og støtt dem. Når eierinteressenter, politikere og mediene står for diskusjonen dyttes det fram politiske kjepphester og egeninteresser som ikke nødvendigvis er til samfunnets beste.

Skal Kongsberg bevares som et nasjonalt historisk senter, som tiltrekker seg besøkende og turister i tillegg til byens befolkning, så må vi ha en visjon om det, og leve etter visjonen. Historien er ikke en trussel mot utvikling. All utvikling er bygget på historie. Det handler bare om ikke å blande utvikling og historisk arv sammen i en suppe og tro at vi skal løse det med begrenset takhøyde og falske tre-fasader.