Hannibalbakken skal rives

RIVES: Lauvskogen er i ferd med å overta Hannibalbakken. Nå skal den legendariske bakken rives, men det vurderes å flytte dommertårn, lysmaster og annet utstyr til bakkene i Idrettsparken. FOTO: OLE JOHN HOSTVEDT

RIVES: Lauvskogen er i ferd med å overta Hannibalbakken. Nå skal den legendariske bakken rives, men det vurderes å flytte dommertårn, lysmaster og annet utstyr til bakkene i Idrettsparken. FOTO: OLE JOHN HOSTVEDT

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

Nå er Hannibalbakkens dager talte og snart er den tradisjonsrike bakken borte - for godt.

DEL

Naturen er allerede i ferd med å vinne kampen om bakken. Lauvskogen står frodig i unnarennet, men lysmaster, dommertårn, hoppet, stillaset, trappene og flaggstengene står der fortsatt sammen med brakkene på sletta, som ble brukt til garderober.
– Det har vært snakket om å avvikle bakken lenge, sier Thor Olsen, lederen i KIF.
– Vi har sett på mulighetene for å bruke en del av utstyret i bakken, som for eksempel lyskastere, stolper og trapper i bakkene i Idrettsparken.
– Muligens kan dommertårnet også flyttes dit, men vi vet ikke helt om dette lar seg gjøre. Vi har blant annet vurdert helikoptertransport, forteller Dagfinn Røed, lederen i KIFs hoppgruppe.
– Vi må i tilfelle speilvende bygget hvis vi skal bruke det.

Storhoppernes leikegrind
Det var Sigmund Ruud, en av de legendariske brødrene, som i sin tid fant bakkeemnet like ved Hannibal Gruve. Sammen med de andre KIF-hopperne hadde han lenge drømt om en storbakke og nå når bakkeemnet var funnet, ble det hentet fram bilder fra andre hoppbakker, som ble studert nøye.
Det hører med til historien at hovedstyret i KIF - under sterk tvil - bevilget 50 kroner til innkjøp av dynamitt. Ut over det kostet ikke bakken fem øre, for øvrige materialer skaffet guttene seg fra velvillige givere og alt arbeidet ble utført på dugnad.
Seinhøstes 1926 var bakken hoppklar og Sigmund Ruud hoppet selv 51 meter.
I to-tre tiår skulle Hannibal, sammen med Holmenkollbakken, bli det store møtestedet både i trening og i konkurranser. Ikke bare for ungguttene fra Kongsberg, men for skihoppere fra hele verden.
Arnholdt Kongsgård hadde for øvrig rekorden med 67,5 meter i bakken, som ble lagt ned på slutten av 50-tallet.

Bygd opp igjen
Hadde det ikke vært for hoppentusiastene Hallvard Ulland, Per-Arne Gjerde og Ingvald Aasen hadde naturen tatt Hannibal tilbake for flere år siden, men de hadde klokkertro på en renessanse for bakken - og slik ble det.
– Det var vanvittig mye jobbing, minnes Gjerde, som selvsagt var kjempeglad da hopperne igjen kunne innta bakken seinhøstes i 1972.
I nyere tid ble det arrangert tre NM der: I 1978 og 1984 var det seniormesterskap der, mens i 1986 ble det avviklet junior-NM der og da vant mjøndølingen Clas Brede Bråten, som nå er hoppernes sportssjef, yngre junior.
Det siste offisielle rennet gikk av stabelen 10. mars 1996 og da satte Pål Hansen fra Stålkameratene bakkerekord med 88,5 meter.
– Det gjorde han i andreomgangen og jeg tror det skjedde klokka 15.32, sier Gjerde, som selvsagt synes det er litt vemodig at bakken forsvinner.
Selv regnet han for noen år siden på hva det ville koste å sette den i stand og kom til et sted mellom fire og fem millioner kroner.
– I den senere tid har det kommet en del nye krav, blant annet til sikkerhet, så summen ville nok blitt mye høyere. I tillegg måtte veien blitt betydelig utbedret, for det er ikke til å legge skjul på at bakken ligger litt avsides til, men snøsikkert er det i hvert fall der.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som skjer i Kongsberg og Numedal. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags